Kvinnebevegelsens viktigste fiender i dag er ikke er patriarkatet, men sexarbeidere og andre feminister som er imot sexkjøpsloven, skriver Astrid Renland.
Kvinnebevegelsens viktigste fiender i dag er ikke er patriarkatet, men sexarbeidere og andre feminister som er imot sexkjøpsloven, skriver Astrid Renland.

Kvinnekampen må inkludere alle, også sexarbeidere

Kvinnebevegelsen reduserer 8. mars til en selvforherligende hyllest av vellykkede kvinner fra den hvite middelklassen.

Publisert Sist oppdatert

Årets kvinnekamp har startet, og de som trodde at den rettet seg mot patriarkatet i all dens former og avskygninger nasjonalt og internasjonalt, tar feil.

Den årlige opptakten til den internasjonale kvinnedagen 8. mars, parolemøtet som ble avholdt denne uken, er nemlig en kamp mellom kvinner om hva som skal sies og hvem som skal si det. Enkle prinsipper står på spill: Enten så er man med, eller så er man imot. Og tilhører man siste kategori, må man tåle verbale angrep verdig de mest sexistiske nettrollene.

Kampen om parolene er ikke ny. På 1970-tallet var venstresidens feminister så uenige at det måtte to tog til for å markere 8. mars i Oslo. På 1980- og 90-tallet måtte ungfeministene fra Blitz temmes, og nå utgjør de borgerlige feministene en trussel.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her