Debatt

8. mars – en kampdag for de få

Det skal være like naturlig for liberale feminister å gå i 8. mars-tog som det er for radikale feminister, skriver Ane Breivik og Oda Scheel fra Unge Venstre.

Bilde: Ida Tolgensbakk/ CC BY-SA 4.0/ Wikimedia Commons

Årets 8. mars-tog kommer verken til å være inkluderende, mangfoldig eller interseksjonelt.

Feminismens sterke, aktuelle røst drukner ofte i støyen av partipolitikk på parolemøtene i forkant av 8. mars. Parolemøtene koker ned i ubehagelige beskyldninger og konfrontasjoner.

På årets parolemøte til 8. marskomiteen ble paroleforslaget «Sexworkers and trans rights = feminism» – foreslått av FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og PION, Sexarbeidernes interesseorganisasjon – nedstemt.

Kvinnedagen, som historisk har handlet om å løfte stemmene til et marginalisert kjønn, kommer dermed ikke til å ta kampen for noen av de mest marginaliserte blant oss.

Flere av de som inntok talerstolen med majoritetens standpunkt begrunnet det med at begrepet «sexarbeider» tilsynelatende legitimerer sex som et arbeid, kontra «prostitusjon som slaveri».

«Prostiusjon er slaveri – styrk hjelpetiltakene ble for øvrig vedtatt som en av hovedparolene. En taler gikk så langt å hevde at «LHBT-bevegelsen har mye å takke kvinnebevegelsen for».

De av oss som selger sex eller er trans behøver ikke en feminisme som etterspør «takknemlighet». De av oss som selger sex eller er trans behøver et talerør, synlighet, og en inkluderende feminisme. Og feminismen trenger samtlige av oss.

Måten 8. marskomiteen så enkelt utelukket parolen på, berører det større problemet ved hvordan norsk feminisme anno 2018 oppleves. I dag er kvinnedagen, slik den markeres i Norge, kun forbeholdt en liten krets som har redefinert begrepet feminisme. Denne politiske fløyen sitter tilsynelatende med definisjonsmakten, og ekskluderer kvinner som utøver sin feminisme ulikt.

Er det rart mange kvinner ikke lenger føler eierskap til 8. mars?

Men du kan ikke kalle feminismen din inkluderende hvis du ikke også brenner for sexarbeideres rettigheter. Du kan ikke kalle feminismen din inkluderende hvis du ikke også brenner for transpersoners rettigheter. Nedprioritering av kjønnsskeive og bagatellisering av sexarbeideres meninger er på ingen måte noe man kan kalle inkluderende feminisme.

Du kan heller ikke kalle feminismen din inkluderende hvis du utelukker alle i sentrum eller til høyre i politikken. «Stans norsk våpeneksport», sekstimers arbeidsdag og forsøket på å få en egen parole mot EØS er ikke samlende; dette er svært splittende politiske saker, som gjør det vanskelig for mange å slutte seg til 8. mars. Likevel kommer disse parolene år etter år.

For to år siden talte en 17-åring fra Unge Venstre til orde for å fjerne parolen «håndhev sexkjøpsloven» fra hovedparolene. 17-åringen ble bedt om å «suge pikk ti ganger om dagen» av ingen ringere enn Kari Jaquesson. I 2015 var en av hovedparolene «Stopp regjeringas angrep på kvinners rettigheter». I 2013 ble Oslo Unge Høyre bedt om å forlate 8. mars-markeringen etter at de dukket opp med parolen «Kvotering = diskriminering».

Feminismen er mer enn en sak for venstresiden, og den er for viktig til å ha partitilhørighet.

Er det rart mange kvinner ikke lenger føler eierskap til 8. mars?

I år har Norges Venstrekvinnelag fått igjennom én parole til Oslos 8. mars-tog. Utover dette finner man derimot ingen organisasjoner assosiert med borgerlig side representert blant parolene. Om dette skyldes at liberale feminister har gitt opp, som Høyres stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde uttalte i 2016, er dette et stort tap for feminismen og demokratiet.

Vår feminisme har en annen fremgangsmåte enn deres. Dette er likevel ikke noe som burde utelukke oss fra feminismen; feminismen er mer enn en sak for venstresiden, og den er for viktig til å ha partitilhørighet. Det må være rom for ulike politiske verdier og meninger. Det skal være like naturlig for liberale feminister å gå i 8. mars-tog som det er for radikale feminister.

Feminismen handler om å utfordre ujevne maktbalanser. Feminisme handler om å fremme universelle rettigheter for alle kjønn. Det handler om friheten til å være seg selv, uavhengig av kjønn. Feminismen forsøker å bryte med samfunnsstrukturer som i århundrer har undertrykket og forstummet samfunnsgrupper. Det handler om å utvide demokratiet, næringslivet og kjønnsbegrepet.

Stans kampen om feminismen. Gjør 8. mars til en kampdag flere kan stille seg bak.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden