— Alle kan bli «hackere»

KUL KVINNE: — Norge kan bli best på teknologisk omstilling. Men da må vi gjøre det på vår egen måte, og ikke forsøke å kopiere Silicon Valley, mener Silvija Seres. Teknologieksperten er en av 10 kule kvinner i Minervas kåring.

Publisert   Sist oppdatert

[fact_box fact_box_id="103158"/]

Neste kvinne ut i Minervas kåring er Silvija Seres — matematiker med erfaring fra teknologibransjen i inn- og utland og en imponerende akademisk bakgrunn.

Seres har doktorgrad fra universitetet i Oxford, mastergrad fra INSEAD og bred ledererfaring fra næringslivet. Nå jobber hun som aktiv investor i flere teknologiselskaper og som styremedlem hos blant annet Nordea og NRK. Ifølge Minervas jury behersker Seres noe få andre gjør: For det første snakker hun offentlig om den teknologiske omstillingen vi står overfor på en edruelig og forståelig måte. For det andre ser hun det norske arbeidslivet med et blikk utenfra.

Spørsmålene knyttet til omstillingen er mange. Kommer arbeidsplassene våre til å bli tatt over av roboter og kunstig intelligens? Er samfunnet vårt rustet for et arbeidsliv bestående av flere gründere enn i dag? Hvilke muligheter og risikoer kommer vi til å møte underveis? Hva kan vi styre fra Norge?

— Noe av det viktigste vi kan gjøre når vi skal forholde oss til teknologi, er å forstå hvor fort endringene skjer. Dagens ungdom kommer til å ha jobber som ikke finnes ennå, jobbe med problemer vi ikke vet om ennå og med teknologier som ikke eksisterer ennå, sier Seres.

— Noen trekk ved utviklingen må vi likevel kunne peke ut?

— Det kan vi. For det første er utviklingen eksponentiell. Det betyr at endringsfarten akselererer, fordi datateknologiens kapasitet og evner dobles hvert annet år.

— For det andre er den polariserende. De nye vinnerne tar svært dominerende posisjoner på tvers av alle markeder. Vi får en opphopning av kapital, makt og kunnskap hos stadig færre.

Akkurat nå opplever vi tolv Gutenberg-øyeblikk på en gang.

— Til sist skapes det nye samspill mellom teknologier. Akkurat nå opplever vi tolv Gutenberg-øyeblikk på en gang. De produktene og tjenestene som kommer til, er så mye bedre og billigere enn sine tradisjonelle konkurrenter, at etablerte markeder og verdikjeder veltes om og sklir inn i hverandre, avslutter Seres.

— Kan du konkretisere?

— Amazon er et eksempel. De er ikke bare en nettbutikk, men de driver med mange andre tjenester på tvers av bransjer: levering, publisering av bøker, skytjenester og så videre. Det samme gjelder Google. De tradisjonelle bransjene får dermed ikke så lett øye på hvem konkurrentene er lenger. Derfor må man tenke nytt og på tvers av bransjer. Forbrukeren har enorm makt — folk vil alltid velge det tilbudet som er billigst og best. De bryr seg ikke om hvem som er avsender.

Les også: Minerva kårer 10 kule kvinner.

Vi må bli best på det vi allerede er gode på

— Hvordan kan vi takle denne omstillingen her til lands?

— Vi må satse på å bli best på det vi allerede er gode på. Innen prosessindustri, på tvers av olje, gass, marine, maritime og andre prosesser, og innen offentlige tjenester, helse og velferd, har vi verdensledende teknologimiljøer. Dette tror jeg er enestående gullgruver for svært lønnsom innovasjon. Her kan vi fortsette å skape nye jobber i verdensklasse.

— Teknologiene som ligger bak, og som vi har utviklet - de såkalte muliggjørende teknologiene - kan

[fact_box fact_box_id="103123"/]

overføres til nye felt og prosesser, sier Seres.

— Så når vi tenker på innovasjon som noe «kult» og kreativt (som i kreative næringer) så er det feil?

— Dette spørsmålet provoserer meg litt! Det er klart at innovasjon innen teknologi er kreativt. Men teknologien er jo nå en selvskreven del av alle næringer, ikke bare de kreative næringene. Det gjelder, som nevnt, også de næringene vi allerede er gode på.

Seres forteller videre at det kan være nyttig å dele den nye teknologien, og bruken av den, inn i to kategorier.

— Den ene kategorien er de digitale markedsplattformene. Spotify og Amazon er slike. Det andre er altså de muliggjørende teknologiene. De kan forbedre prosesser innenfor mange ulike bransjer — maritime prosesser, forsvar, velferd, for å nevne noen. Og ikke minst energibransjen, som vi allerede er tunge på.

— Vi snakker om hva vi skal leve av etter oljen, men det kan være nærmere oljen enn vi tror, mener Seres.

— I en kronikk i Aftenposten skriver du at den norske modellen og norsk arbeidsliv er godt egnet til å lykkes med teknologisk omstilling, men at vi må slutte å dilte etter Silicon Valley. Hva mener du med det?

— Vår organisasjonskultur, med lite hierarki, fokus på konstruktiv kritikk og evne til å få med seg hele organisasjonen, er svært godt egnet for fremtidens arbeidsplasser. Disse arbeidsmetodene likner på dem man trenger som gründer. Mitt poeng er at disse egenskapene kommer til å være avgjørende i fremtiden, fordi vi kommer til å måtte lære så mye raskere.

— De store innovatørene i Silicon Valley prøver å gjenskape modeller der de ansatte har frihet under ansvar, mens her i Norge har vi jo en slik modell allerede. Det bør vi utnytte, i stedet for å skjemmes over at vi ikke er målstyrte nok, eller at vi ikke likner nok på Silicon Valley, mener Seres.

Det holder ikke å gi elevene iPader

— Hva bør vi bli bedre på?

— Vi må bli flinkere til å fokusere på at vi må skape nye jobber, og ikke først og fremst beskytte de vi allerede har. Slik det er nå, er det mange politikere og interesseorganisasjoner som jobber for å bevare det bestående. I tillegg må vi bli bedre til å ta risiko, og se på det å prøve og feile som noe positivt.

Vi må bli flinkere til å fokusere på at vi må skape nye jobber, og ikke først og fremst beskytte de vi allerede har.

— Og ikke minst må vi tilrettelegge for læring, og sørge for at folk har den kompetansen som skal til for å stå i de nye jobbene. Poenget er at vi alle kan bli teknologer og «hackere» på et eller annet plan, sier Seres.

— Hva vil du anbefale dagens unge å studere?

— Fremtiden krever både god forståelse av realfag og teknologi, og en god porsjon instrumentelle evner som kritisk tenkning og kompleks problemløsning. Vi trenger også et sterkt etisk kompass. I mange situasjoner vil problemstillingene vi møter være svakt definerte og ha mange nye dimensjoner ved seg.

Derfor er bredde vesentlig, mener Seres:

— Studentene må ikke være redde for uvanlige kombinasjoner av fag og interesser.

— Hva med selve teknologien, bør den i større grad inn i skolen?

— Teknologi kan være et verktøy for bedre læring, ved å tilpasse og utfordre elever på nye lærings- og arbeidsmetoder. Men da må vi slutte å tenke at det å gi elevene iPader er løsningen. Det viktigste er fokusere på å legge grunnlaget for at barna blir glade i å lære, siden de må fortsette med det hele livet sitt, fortsetter hun, og henviser til teknologi- og endringsekspert John Seely Brown, som sier at kunnskapens halveringstid har gått ned fra 30 til 5 år de siste årene:

— Man blir virkelig aldri ferdig utlært lenger!

— Du bruker ekspertisen din aktivt som debattant. Realister er jo mangelvare i norsk samfunnsdebatt. Kan du fortelle litt om hvorfor du deltar så aktivt?

— Jeg tror det er på grunn av min tverrfaglige bakgrunn og at jeg har levd som nomade, både privat og

[fact_box fact_box_id="103471"/]

profesjonelt. Jeg har vokst opp i gamle Jugoslavia, jobbet i Oxford og Silicon Valley, undervist i Saudi Arabia og Kina, og bodd i Frankrike og Norge.

— Alle landene har vist meg noen egne styrker og gitt meg noen viktige perspektiver, fortsetter hun, og mener det gjør henne egnet til å se hva som er Norges styrker og svakheter med et blikk utenfra.

Lett å miste lengdesynet

— Hva anbefaler du å lese for dem som vil følge med på den teknologiske utviklingen? Unge, for eksempel?

— Jeg leser The Economist, den gir meg gode langsiktige og globale perspektiver, og de er gode også på teknologi. Så følger jeg med på tre-fire gode nyhetsbrev innen digital forretning, jeg følger noen spennende tenkere på Twitter, og jeg sluker bøker om de nye teknologiene og forretningsmodellene.

— Aviser leser jeg relativt overfladisk — jeg tror vi fort kan fortape oss i småsaker og miste lengdesynet.

— Hva tror du skal til for at flere kvinner skal få innflytelse i den delen av samfunnet du opererer i?

— Vi trenger flere kvinnelige rollemodeller som orker å ta belastningen med å mene og ville noe, selv om man kan bli kritisert for det.

— Å satse har alltid en kostnad, men globalt sett er det et unikt privilegium vi har i Norge og Norden: å både kunne ha et helt og meningsfylt privatliv og et helt og givende profesjonelt liv. Det privilegiet er det en skam å ikke bruke, mener Seres.

— Til slutt: Hvis du skulle kåret en kul kvinne, hvem ville det vært?

— Mine to aller kuleste damer må være min mor og søster. I fellesskap har de to lært meg alt om å være sterk, engasjert og glad, svare Seres, men sier at det også er en rekke andre kvinner som har inspirert henne: Alt fra kvinnelige toppledere, styreledere, politikere og byråkrater, som forøvrig er alt for lite synlige.

— Vi skal dessuten ikke avskrive kule damer fordi de har fylt 50, eller 70 for den saks skyld, sier hun, og understreker at hun blir ekstra glad når hun møter de kule kvinnelige gründere som går foran som gode forbilder:

— Anita Schjøll Brede og Karen Dolva er to kandidater. De inspirerer flere andre kvinner til å kombinere teknologi med samfunnsengasjement, avslutter Seres.