Nyhet

9 av 18 nye forskere innen cybersikkerhet kan ikke sikkerhetsklareres

Selv om bare halvparten av nye forskere i regjeringens nye satsning innen cybersikkerhet kan sikkerhetsklareres, håper minister for høyere utdanning og forskning Iselin Nybø (V) at disse stillingene på sikt skal bidra til å styrke kompetansen på viktige samfunnsområder i Norge.

Bilde: Liv Aarberg

Siden 2017 har regjeringen opprettet 62 nye forskningsstillinger for å styrke rikets beredskap mot spionasje, sabotasje og terror. Av de som ble ansatt hos NTNU i 2017 kommer alle fra land uten et sikkerhetssamarbeid med Norge.

En betydelig andel av doktorgrader innen teknologifag i Norge avleveres av utlendinger fra land som Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med.

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg har advart mot at det kan gjøre det utfordrende å rekruttere kandidater til stillinger innen sikkerhet og samfunnsberedskap som krever sikkerhetsklarering.

Som svar på hva som gjøres for å møte denne utfordringen, har Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø overfor Minerva vist til 62 rekrutteringsstillinger til ph.d.-utdanning i digital sikkerhet og kryptologi som regjeringen opprettet i 2017 og 2018.

Utlendinger står for 2 av 3 doktorgrader innen teknologifag

Ingen i 2017

NTNU er til sammen tildelt 27 stillinger, men kun 6 av disse er så langt besatt. Minerva får av NTNU opplyst at ingen av de tre som ble tilsatt for 2017-bevilgningene er fra land Norge som har et sikkerhetssamarbeid med.

Alle de tre ansettelsene som er gjort for bevilgningene for 2018 er derimot fra land med sikkerhetssamarbeid med Norge, hvorav en er norsk statsborger.

Simula, som eies av Kunnskapsdepartementet og er lokalisert ved UiB, OsloMet og på Fornebu, fikk på sin side tildelt 21 stillinger. Av disse ble det opprettet fem postdoktorstillinger innen fagfeltet informasjonsteori og krypto. Ingen av de tilsatte kommer fra land som Norge har et sikkerhetssamarbeid med.

Det har videre blitt tilsatt 7 stipendiater innen krypto og informasjonsteori, hvorav fire er norske statsborgere, to er fra europeiske land og en er fra Argentina.

Få føringer

Innbyggere i land som Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med kan ikke sikkerhetsklareres i Norge. De kan dermed heller ikke ansettes i stillinger der de får tilgang til sensitiv informasjon som berører nasjonal sikkerhet.

Det gjelder altså for 9 av 18, eller halvparten av ansettelsene som er gjort for midlene som regjeringen bevilget for å styrke rikets beredskap mot spionasje, sabotasje og terror for 2017-2018.

Det til tross for at Forsknings og utdanningsminister Nybø tidligere viste til disse stillingene som svar på hva hun gjør for å utvikle forskerkompetanse til stillinger som krever sikkerhetsklarering i Norge.

– Hvordan bidrar disse ansettelsene til å sikre at det utvikles kompetanse som trengs for å opprettholde viktige og sentrale funksjoner innen samfunnssikkerhet og beredskap i Norge i årene fremover?

 – Det er viktig at vi trekker til oss gode internasjonale kandidater, men det er utfordrende at vi sliter med å få mange nok gode norske kandidater.

– Målet er at disse ph.d-stillingene på sikt skal bidra til å styrke kompetansen på viktige samfunnsområder. Det er unntaksvis at vi gir så konkrete føringer på bruk av rekrutteringsstillinger. Ferdigutdannede kandidater vil høyst sannsynlig være svært attraktive for arbeidslivet og raskt kunne ta med seg sin kompetanse inn i både akademia og samfunns-, arbeids- og næringsliv.

– Nye føringer i 2018

Ifølge Nybø skal det imidlertid ha blitt satt flere føringer for 2018-bevilgningene, som også taler for at de som ansettes skal kunne sikkerhetsklareres:

– For de stillingene som kom i 2017 var det ingen føringer på sikkerhetsklarering, men i tildelingsbrevene for de stillingene som kom i RNB i fjor til NTNU og Simula ble det satt et krav om at de skulle samarbeide med bl.a. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og andre relevante aktører.

NSM er et kontrollorgan for sikkerhetstjenestene i Norge og alle ansatte må således kunne sikkerhetsklareres.

I en e-post til Minerva sier imidlertid Kunnskapsdepartementet at det ikke er satt særskilte føringer for disse bevilgningene utover de fagfeltene de har som hensikt å styrke;

Til tross for at NTNU, i motsetning til midlene fra året før, utelukkende ansatte kandidater som kan få sikkerhetsklarering i Norge for 2018-bevilgningene, tilbakeviser prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, at kriteriene for ansettelsene har blitt endret.

– NTNU har ikke endret vurderingskriterier for kandidater fra 2017 til 2018, men har løpende vurderinger av informasjonssikkerheten knyttet til enhver tilsettingsprosess innenfor sensitive fagområder, på høyere grads nivå.

 Minerva har ikke lyktes med å få svar fra UiO og UiB som hver har fått bevilget 7 rekrutteringsstillinger.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden