Kultur

Lite dyptpløyende om islam

Antologien «Islamsk humanisme» er et prisverdig forsøk på islamsk nytenkning, men farer med harelabb over viktige spørsmål.

Islamsk humanisme

  • Antologi med tekster av Ali Chisthi, Farhan A. Shah, Lena Larsen, Shoaib Sultan, Mohamed Abdi, Ellen Reiss, Nora S. Eggen, Umar Ashraf og Linda Noor.
  • Redaktører: Ellen Reiss & Linda Noor
  • Moment forlag, 2016
     

Boken «Islamsk Humanisme» er på svært mange måter et kjærkomment bidrag til den stadig pågående debatten om islam og modernitet. Det er en bok full av bidrag fra forskjellige muslimske stemmer som har til felles at de ønsker å finne måter å være en troende muslim og samtidig omfavne de verdiene som preger vestlige og sekulære samfunn.

Sånn sett er dette et viktig bidrag. En sak er at den norske islamdebatten i stor grad foregår uten muslimske aktører. En annen sak er at når personer med muslimsk bakgrunn kaster seg inn dreier det seg ofte om to motpoler, på den ene siden ultrakonservative og ekstreme islamister, på en andre siden sekulære og ikke-religiøse med muslimsk bakgrunn.

Sånn sett er det interessant å høre stemmene til troende, praktiserende og samtidig liberalt orienterte muslimer, slik vi får i denne boken.

Dessverre får heller ikke boken den plassen den fortjener i offentligheten. Én grunn til det kan være innpakningen, som gjør den uinteressant for tabloidmediene. En viktigere grunn er, tror jeg, at innholdet er for vanskelig tilgjengelig for den jevne journalist o g samfunnsdebattant. Det er enklere å forholde seg til klare, entydige og renskårne betraktninger enn akademisk anlagte analyser.  Jeg tror også at forfatterne i stor grad snakker over hodet til den jevne muslim. Det er i hvert fall, med noen få og nevneverdige unntak, vanskelig å se for seg norske imamer eller dagens representanter for Islamsk Råd tenke høyt på samme måte som skribentene i denne boken.

Dette er også et problem med denne formen for intellektuelle tilpasninger av islam til en ny tid, de ender gjerne opp med å bli akademiske øvelser, uten forankring i det virkelige troslivet.

Ikke desto mindre interessant er det at to av bidragsyterne også har bakgrunn som generalsekretær i Islamsk Råd, i en antologi der hovedbudskapet ser ut til å være at det er behov for en nyorientering, om ikke en islamsk reformasjon.

Så er problemet at boken preges av antologiens store svakhet: Formatet. Hvert av kapitlene kunne vært bygget ut til en bok. For ofte glir leseren gjennom argumenter som presenteres motstandsløst og uten at artikkelforfatteren går i dybden.

For eksempel skriver Ali Chishti om tekstkritiske tolkninger av hadith, i en sammenheng der han distanserer seg av en overpolitisert tolkning av shariatradisjonen, altså islamsk lovgivning. I sharia er hadith, utsagnene til profeten Mohammad, vel så viktige som hva som faktisk står i Koranen.

Men Chishti kommer aldri inn på hva en slik tekstkritisk gjennomgang vil kunne innebære, utover å referere til et seminar i Tyrkia.

Og slik fortsetter det. Lena Larsen tar oss med på vei inn i debatten om forholdet mellom tradisjonell islamsk rettstenkning og en moderne oppfatning av hva som er rettferdig. Hun tar til orde for reform. Men utover noen korte blikk på forholdet mellom kjønnene og en referanse til ektemannen Basim Ghozlans oppgjør med dødsstraff for frafall fra 2003 får vi i liten grad kjennskap til hva denne reformen faktisk innebærer, hva er det som skal med på lasset og hva skal kastes ut. Det er ikke forfatterens skyld, men formatet.

For det kan dessverre virke som om hensikten med boken er å løfte frem viktige stemmer og at man har tillagt dette større vekt enn å gå i dybden i problemstillingene forfatterne ønsker å ta opp.

Eller når Mohammed Abdi prisverdig tar til orde for å gå tilbake i islamsk historie og lete etter fritenkere. Det høres ut som en spennende tanke. Men han er ikke konkret, han nevner ingen navn og antyder ingen konsekvenser av en slik jakt på fritenkere.

Dette er hver for seg vanskelig å laste artikkelforfatterne, men sier noe om hvor vanskelig det er å bevege seg inn i dette feltet. En grunn til dette er at temaet har blitt nær tabubelagt Det hevdes ofte at islam må reformeres. Slike krav om reformasjon, som ofte kommer fra ikke-muslimer, vil av muslimer gjerne bli oppfattet som et krav om at de hellige tekstene, som ifølge den muslimske tradisjonen er evige, uforanderlige og nedsendt fra Allah til sendebudet Mohammad, det mest perfekte som har vandret på jordkloden. Stiller man seg i en slik posisjon er det ikke vanskelig gå forstå at man kan reagere negativt når en norsk samfunnsdebattant med skingrende røst anklager islam for å være ureformert. Kanskje særlig når en slik reformasjon kobles til den liberalteologiske dominans i de nord-europeiske kirker blir dette mer et skremmebilde enn en invitasjon til en drøfting av egen religiøs praksis.

Ikke desto mindre forblir jeg overbevist om at den islamske tradisjonen må gjennom en dyptpløyende selvransakelse. Hovedproblemet er ikke nødvendigvis de hellige tekstene, men hvordan samtiden så og oppfattet disse tekstene og hvordan de ble koblet til mer usikre gjenfortellinger om profeten Mohammads s liv, der han ble fremstilt som en suksessfull kriger , erobrer og politiker, like mye som en profet. Det skapte grunnlaget for en skarp og politisert tradisjon.

I artikkelsamlingen vises det til eksempler på alternative måter å forstå denne tradisjonen på. Det er prisverdig. Men om islam som religion virkelig skal bli tilpasningsdyktig må man gjennom en lutring av de politiske konnotasjonene. Her blir antologien for det meste løse slag  i luften. Man viser til eksempler på alternative tenkemåter, lyspunkter og eksempler på islamsk humanisme. Det er vel og bra. Men det blir lite troverdig om man ikke samtidig tar et oppgjør med elefanten i rommet, nei, ikke islam, men den overveiende politiske tolkningen av denne religionen. Det dreier seg ikke om at muslimer skal eller må bli sekulære, men om at muslimer må kunne leve godt i en sekulær stat. Og det er også i muslimenes interesse.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden