Skråblikk

Å date en SV-er

De fleste av stevnemøtene våre fant sted ved midnatt i helgene.

Bilde: Pixabay

I begynnelsen overså jeg det, for han var ingen typisk SV-er.

Når man bikker 30 uten fast følge, tillater man seg å utvide søket etter potensielle maker og midlertidige handymenn. Slik havnet jeg på dateren med en sosiolog fra Østlandets dype skoger, som jeg ikke hadde mer til felles med enn at vi begge var universitetsutdannede og født på 80-tallet. Riktignok fant de fleste av stevnemøtene våre sted ved midnatt i helgene, etter at mannen hadde fått seg nok å drikke. Men fordi jeg står politisk på høyresiden, insisterte jeg på å kalle dem stevnemøter likevel – man er da sømmelig av seg, tross alt.

Denne mannen var bestandig på treningssenteret når jeg ringte til ham, og da jeg anbefalte en bok, spurte han meg, helt alvorlig, om det var bilder i den. Samtalene handlet stort sett om noe vi så på tv sammen mens vi drakk whisky i ukedagene, og ekstra spennende ble Farmen av at vi kunne iaktta den spede begynnelsen av Petter og Vendelas, eller «Pendelas», moderne kjærlighetseventyr.

At han stemte SV og mente at man ved å stemme på en umoralsk, menneskelig nedbrytende ideologi (sosialismen), kunne kjøpe seg god samvittighet mellom hvert stortingsvalg, valgte jeg å overse. Enn så lenge.

For han var ingen typisk SV-er. Han eide ikke skjerf, og han var veltrent. Han fikk meg til å le hele tiden, mens SV-ere flest stort sett får meg til å gråte av frustrasjon. Så er jeg kanskje heller ingen typisk Høyre-frøken, i hvert fall hvis man baserer seg på det ytre. På grunn av det lange håret, de vide buksene og det blomstrete skjerfet ble jeg antatt for å være sosialantropolog da jeg drakk kaffe her på sensommeren. Sjelden har jeg blitt mer fornærmet. Hva skal man si? Urbane stereotypier skjuler så mangt nå til dags.

Men tilbake til saken. Også kulturelt hadde vi våre forskjeller. For mens jeg i det siste har fått det for meg at Händel er en underkjent komponist (hør bare Cecilia Bartoli synge Il trionfo del tempo e del disinganno, så skjønner du hva jeg mener), hørte han utelukkende på rock. Og mens jeg anser det som tilstrekkelig mosjon å gå til fots fra Sagene til Bislet Bok, gikk han Vasaloppet. Stor var derfor gleden da vi kunne enes om en fransk popsang fra 2008, mongolsk strupesang og en felles fysisk aktivitet vi begge hadde glede av.

Livet inneholder så mye mer. Som Farmen. Og fransk pop.

Diskusjonene kom etter hvert: er det greit at makt går i arv som i monarkiet? Ja, sa jeg. Nei, sa han. Er Finansavisens Kjell Erik Eilertsen rasist fordi han har sagt at han ikke liker arabere? Nei, sa jeg. Ja, sa han. Og da jeg hadde sett en tilsynelatende normalfungerende mann kysse en kvinne på kafé som tydelig var psykisk utviklingshemmet, diskuterte vi hvorvidt dette var etisk forsvarlig, og endelig var vi samstemte i vår fordømmelse.

For min del er det selvsagt at monarkiet er en god ting. Til og med argumentene mot monarki er i virkeligheten argumenter for monarki. For, som John Henry Newman skrev: Samfunnet trenger noen som gir et ansikt til alle systemene samfunnet bygger på, selv om det kun er på et virkelighetsfjernt symbolnivå.

Og selv om det å overgeneralisere ved å si at man ikke liker en hel gruppe mennesker basert på noen få dårlige bekjentskaper, ikke er spesielt sexy, kvalifiserer det ikke som rasisme. Mannen var dessverre uenig, og mer nyanserte ble diskusjonene våre aldri. For det er heldigvis sånn at politikk ikke er livet for de fleste av oss. Livet inneholder så mye mer. Som Farmen. Og fransk pop.

Ikke overraskende gled relasjonen ut i ingenting. SV-eren var for normal for meg, jeg var for uforutsigbar for ham, merkelapper vi begge hadde vansker med å vri oss unna. Da han etter tre måneder fortalte at han hadde kommet frem til at jeg var smartere enn ham, ble spørsmålet om det var etisk riktig for en konservativ kvinne å date en sosialist. Nei, var svaret. Det var begge enige om.

PS: Nå dater han en SP-er. Det må jo være riktigere, sånn rent etisk, i hvert fall.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden