Debatt

Å dra tidlig fra jobb bør ikke være forbeholdt småbarnsforeldre

Selv om ansatte har ulike behov i dagens arbeidsliv, snakker vi kun om hvordan vi skal tilrettelegge arbeidsplassen for henting og levering i barnehagen, skriver Maryam Iqbal Tahir.

Bilde: Pixabay

Vi trenger et arbeidsliv som er fleksibelt for alle, også de som ikke har barn.

Det er ulike grunner til at folk kommer sent eller må dra tidlig fra jobb. Det kan være at de må passe sine gamle foreldre, har eneansvaret for en hund, skal på legetime eller få med seg en morgenfrokost i regi av en tankesmie. Kanskje vil noen trene om morgenen, ha en frisørtime om ettermiddagen – eller de skal hjem og skrive en kronikk før kvelden.

Selv om ansatte har ulike behov i dagens arbeidsliv, snakker vi kun om hvordan vi skal tilrettelegge arbeidsplassen for henting og levering i barnehagen. Det er, som Astrid Dyson påpeker i en mye omtalt kronikk i Aftenposten, bakstreversk. For selv om vi går i en tid der vi til stadighet hører av politikere at vi må føde flere barn, viser tallene at det også er flere og flere som ønsker å være frivillig barnløse eller vente med å ha barn. Er det plass til dem på arbeidsplassen?

Alle opplever tidsklemma. Barn ned i barnehagealderen føler seg stresset. Likevel er det få andre enn småbarnsforeldre som ville fått seg til å skrive en kronikk med tittelen «Jeg har egentlig ikke tid til å skrive dette. Jeg må få ungene ut av pysjen og inn i bilen». Men også småbarnsforeldre er forskjellige. Noen finner tid til å gjøre det de brenner for selv om de får barn. Noen skriver flere kronikker enn de barnløse. Noen velger å ta videreutdanning mens de har barn. Noen løper maraton, klatrer fjell og er mer aktive enn gjennomsnittet.

Debatten den siste tiden får det til å virke som om småbarnsforeldrene er i en slags konkurranse med de barnløse om hvem som har mest å gjøre. En duell som forutsetter at du må ha barn for å vinne. Men man må ikke ha barn for å ha et hektisk liv, kjenne på tidsklemmen og ha mange baller i luften:

Det finnes ungdom som tar videregående på to år, tar doble mastergrader ved siden av deltidsjobber, har to jobber og frivillige verv i voksenlivet. De gjøres ansvarlige for sine valg, og møtes med utsagn som: Men har du ikke valgt å ha det så travelt selv, da? Noen ganger kan man bli fristet til å spørre småbarnsforeldre om det samme: Visste du ikke at livet ditt ville bli hektisk når du fikk barn, har du ikke valgt å ha det sånn selv?

Når man bare reiser seg opp fra et møte og går fordi man må hente i barnehagen, tar man ikke hensyn til sine kollegaer.

Det påpekes at foreldre må få tid til å være foreldre uten å graves ned i sin egen samvittighet for jobb. Men enkelte småbarnsforeldre skyver barna foran seg når de avbryter et møte for å hente i barnehagen, eller sier at de ikke har tid til å skrive kronikk.

Kunne ikke disse foreldrene gitt beskjed i forkant av møtet om henting i barnehagen, slik at møtearrangør får muligheten til å endre møtetidspunktet til tidligere? Da kan de til og med skrive en kronikk hvis det er noe de ønsker å prioritere i en travel hverdag.

Når man bare reiser seg opp fra et møte og går fordi man må hente i barnehagen, tar man ikke hensyn til sine kollegaer. Jeg antar at det er dette Astrid Dyson reagerer på i kronikken i Aftenposten. Barn fritar ikke foreldre fra å planlegge jobbhverdagen sin, og stå til ansvar for sin sjef og kolleger.

Enten man har barn eller tar en mastergrad ved siden av jobben, handler livet om planlegging. Noen er flinkere til det enn andre. Og denne evnen til planlegging er det arbeidsgivere bør premiere, uavhengig av om arbeidstaker har barn. Å være best i jobben sin handler ikke om å være der mest. Å være best i jobben sin handler om å levere resultater, skriver Martine Lunder Brenne, redaktør for Foreldre og barn, i VG.

Det har hun rett i, men det burde gjelde for alle. Hvorfor er det da ofte de barnløse som må bli igjen på kontoret og jobbe mens foreldrene henter barn i barnehagen? Selv om noen foreldre hevder at de først ble effektive når de fikk barn, finnes det også ansatte som er effektive uten å ha barn.

De barnløse har valgt å ha frihet til å gjøre noe annet. Den friheten innskrenkes når personer med barn nærmest forventer at de barnløse medarbeiderne skal sitte igjen på jobben.

Ved å gi alle arbeidstakere en rett til fleksibelt arbeidsliv, vil også småbarnsforeldre få mindre dårlig samvittighet for at de er de eneste som kommer sent og drar tidlig fra jobb. Det er snevert og gammeldags kun å fokusere på småbarnsforeldres behov. De er allerede svært godt ivaretatt.

Vi trenger et arbeidsliv som ivaretar alle – både de med barn og de uten.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden