Debatt

Å male jøden på veggen

Det ser ut til lovendringen fra PiS og Jarosław Kaczyński virker mot sin hensikt før den engang er endelig vedtatt, skriver Aga Sadlowska.

Bilde: Piotr Drabik / CC-BY-2.0

Regjeringspartiet i Polen vedtok nylig at de som gir polakkene ansvar for krigsforbrytelser, kan straffeforfølges. Like etter begynte «polske dødsleire» å trende på Twitter.

Polen er nok en gang i internasjonale mediers søkelys. Denne gangen kan det resultere i en betydelig forverring av forholdet til flere internasjonale partnere.

Det styrende partiet Lov- og rettferdighet (PiS) har vedtatt en endring i loven om Institutt for nasjonalt minne, som åpner for å straffeforfølge dem som – sitert fra lovteksten – «tilskriver den polske nasjonen og den polske staten ansvar eller medansvar for forbrytelser begått av Det tredje riket eller andre forbrytelser mot fred, menneskeheten eller krigsforbrytelser.»

Dette skal straffes med bøter eller fengsel i opptil 3 år.

Historieforskning og kunst skal være unntatt loven, men formuleringene er så ulne at de neppe beskytter mot forfølgelse dersom en aktor finner det for godt.

Lovendringen har blitt vedtatt i nasjonalforsamlingens begge kamre. De fleste representantene for opposisjonen stemte imot. I skrivende stund ligger lovendringen på president Dudas bord i påvente av hans underskrift. Ingenting tyder på at han kommer til å legge ned veto.

Forsurer

Internasjonale reaksjoner har ikke latt  vente på seg. Den mest treffende kommentaren jeg har sett stammer fra Süddeutsche Zeitung, som skriver at regjeringen i Warszawa vil at polakkene skal fremstilles som en heltemodig nasjon av ofre.

Men langt mer alvorlige er de reaksjonene som kan bidra til å forsure det internasjonale samarbeidet. Polens ambassadør i Israel har blitt kalt inn på teppet av Benjamin Netanyahu. Den israelske statsministeren har også krevd et møte mellom sin ambassadør i Warszawa og Polens statsminister, Mateusz Morawiecki, samt truet med å kalle ambassadøren hjem i protest mot loven. Israelske myndigheter frykter at loven kan bli brukt til å fornekte forbrytelser mot jøder begått av polakker, som for eksempel pogromene i Jedwabne og Kielce. En utbredt reaksjon synes å være frykt for Holocaustfornektelse og harme over forsøk på å belære jødene om Holocaust, samt frata dem definisjonsmakt i dette spørsmålet.

Selv om representantene for jødiske miljøer verden over understreker at de ærer de polakkene som risikerte livet for å redde jøder under annen verdenskrig, ønsker de ikke at de som anga og myrdet dem skal hvitvaskes i kraft av å være polakker.

Også USA har reagert. Utenriksdepartementets talskvinne, Heather Nauert, skriver i en uttalelse at hun er bekymret for at lovendringen kan hindre ytringsfriheten og fri akademisk diskurs, men også for konsekvensene den kan ha for Polens strategiske interesser og relasjoner.

Hovedfokuset i debatten har vært på jødene, men det hører med til historien at lovendringen er enda et bidrag til å forverre Polens forhold til Ukraina. Det skal nemlig også bli straffbart å fornekte forbrytelser begått av ukrainske nasjonalister i årene 1925-1950. Det er et smertefullt kapittel i felles polsk-ukrainsk historie, som helst bør håndteres gjennom dialog og gjensidig tilgivelse, i alle fall dersom Polen ønsker å utnytte det potensialet som ligger i partnerskap med naboen i øst – istedenfor å spille rett inn i Putins hender ved å støte fra seg en stor og viktig strategisk alliert i østeuropeiske spørsmål.

Les også: Vi er ikke alle fremmedfiendtlige nasjonalister 

Skutt seg selv i foten

Presidenten i det polske Senatet, Stanisław Karczewski, oppfordret senatorene til å stemme for lovendringen ved å påstå at dens formål er å ta vare på Polens og polakkenes gode rykte og interesser. Men det motsatte har dessverre skjedd. Etter at lovendringen ble lagt frem for parlamentet – dagen før Den internasjonale holocaustdagen, vel å merke – har antall søk etter frasen «polske dødsleirer» skutt i været på Google.

Det ser altså ut til lovendringen har begynt å virke mot sin hensikt før den engang er endelig vedtatt.

Det rapporteres om at søkeforslaget «death camps» har passert både «sausage» og «girl» og liknende hyggelige ord i Googles autofullføring for ordet «Polish». «Polske dødsleirer» trender også på Twitter.

Det ser altså ut til lovendringen har begynt å virke mot sin hensikt før den engang er endelig vedtatt.

Har PiS skutt seg selv i foten, for så sporenstreks å putte den i sin egen munn?

Sårende

Nøkkelen til svaret på dette spørsmålet ligger i selve begrepet «polske dødsleire». Det er et begrep som er historisk feil og dypt sårende for mange polakker, inkludert meg selv. Selv gjør jeg et poeng  av å gi klar beskjed til de ulykkelige sjelene som kommer i skade for å la meg høre dem bruke det, selv om det ofte dreier seg om en forsnakkelse. Men folk må lære å passe munnen sin. Konsentrasjonsleirer på polsk jord var ikke polske, og den politiske og akademiske enigheten om det er bred.

Men grunnen til at frasen nå trender på verdensveven er at den ble flittig brukt i promoteringen av lovendringen – av PiS selv. Dette til tross for at den aldri blir nevnt i selve teksten. Dette fører oss tilsynelatende tilbake til spørsmålet om den skadeskutte foten i regjeringspartiets munn. Lovendringen er en PR-operasjon som aldri var beregnet for verdenssamfunnet. Den er beregnet på det styrende partiets egne velgere og potensielle velgere.

Trenger noen å skylde på

Polakker er over gjennomsnittlig opptatt av sin tragiske historie. Det gjelder også de liberalt anlagte og fremtidsrettede av oss, noe min egen reaksjon på begrepet «polske dødsleire» demonstrerer. Romantikken var i Polen en periode drevet av selvmedlidenhet, og forestillingen om Polen som nasjonenes «Kristus» ble født i romantikken. Den forestillingen henger igjen, og ble forsterket både av annen verdenskrig og et halvt århundre under det undertrykkende kommunistiske regimet. En evig forulempet nasjon trenger noen å skylde på. For noen blir dette behovet så intenst at det påvirker deres politiske valg. Dette er kjernevelgere og potensielle velgere til Lov og rettferdighet, partiet som har bygd sin fremgang på å skape fiendebilder.

Det beste eksempelet på det er den mytologien Jarosław Kaczyński har skapt rundt sin tvillingbror Lechs død i flyulykken utenfor Smolensk i Russland 10. april 2010. Den tragiske hendelsen, der Polen mistet sin president, sine øverste militære ledere samt mange viktige personligheter fra alle politiske fløyer, forente først nasjonen i en solidarisk sorgreaksjon.

Men vi kunne ikke kalle oss polakker om idyllen varte lenger enn en uke. Den gjenlevende Kaczyńskis sorgprosess gikk over i en reaksjonsfase som endte med beskyldninger mot både Russlands president Putin og den daværende polske statsministeren Tusk om å ha bidratt til ulykken. Noen begynte å kalle ulykken for et attentat.

Lech Kaczyński ble lansert som en nasjonal helgen, samtidig som den daværende regjeringen, utgått av Borgerplattformen og bondepartiet PSL, myndighetene i Warszawa (igjen, Borgerplattformen) samt russiske myndigheter ble beskyldt både for utilstrekkelig respekt for hans minne og forsøk på å forkludre etterforskningen av ulykken.

Demonstrasjonene som sommeren 2010 brøt ut foran presidentpalasset i Warszawa, med bønn, salmesang og bilder av Jomfru Maria, men også fryktelig mye hat og sinne, kunne vært tema for en bok. Den dag i dag samles tilhengere av Smolensk-konspirasjonen den 10. hver måned for å hedre ofrene (les: president Lech Kaczyński og hans kone), be og rope slagord mot «fiender av fedrelandet», som gjerne betyr liberale medier.  

Jarosław Kaczyński, som er en kortvokst mann, holder sin tale fra en liten trappestol, med løfter om en snarlig avsløring av den «smolenske løgnen», som det heter. Det har han gjort i snart åtte år.

Fiendebilde

De kritiske reaksjonene på den nye loven om Institutt for nasjonalt minne er riktige og velbegrunnede, men gir også grobunn for antisemittiske holdninger, som i utgangspunktet ikke er uvanlige i Polen. Holocaustfornektelse er ikke utbredt – for mye av Holocaust skjedde i vår egen bakgård. Men en polsk undersøkelse fra 2017 viser at den konspiratoriske stereotypien om jødene som en enhetlig kraft, tilbøyelig til å jobbe i kulissene for å oppnå et felles mål om økt innflytelse, støttes helt eller delvis av et snaut flertall av den polske befolkningen.

Selv om den pågående debatten neppe er i Polens beste interesse, gir den PiS en ubestridelig fordel når de skal fri til sine kjernevelgere og mulige velgere.

I tillegg viser undersøkelsen at en enda større andel er helt eller delvis enig i at jødene sprer forestillingen om polsk antisemittisme og at de ønsker reparasjoner for noe som egentlig er tyskernes feil. En større andel mener også helt eller delvis at det er irriterende at forbrytelsene begått av polakker mot jøder stadig blir nevnt, eller har et inntrykk av at jødene utnytter polakkenes dårlige samvittighet.

Undersøkelsen viser dessuten at antisemittiske holdninger stort sett finnes hos dem med politisk tilhørighet lengst ut til høyre. Selv om den pågående debatten neppe er i Polens beste interesse, gir den PiS en ubestridelig fordel når de skal fri til sine kjernevelgere og mulige velgere.

Forholdene ligger altså til rette for å male et fiendebilde av jødene, og den nye lovendringen er en utmerket pensel. De internasjonale reaksjonene kan imidlertid føre med seg en ulempen for PiS: nemlig at den også mobiliserer de polakkene som ikke er interessert i å melde Polen ut av det internasjonale samfunnet bare for å kunne påberope seg martyrstatus.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden