Fra papirutgaven

Å redusere lidelse

FRA PAPIRUTGAVEN: Det er stor uenighet om hva konsekvensene av en legalisering av narkotika vil være. Men, sier Øystein Skjælaaen på SIRUS: — Det er de som mener at narkotika skal straffes, som må ha bevisbyrden.

REPORTASJE: Det er stor uenighet om hva konsekvensene av en legalisering av narkotika vil være. Men, sier Øystein Skjælaaen på SIRUS: — Det er de som mener at narkotika skal straffes, som må ha bevisbyrden.

Denne reportasjen er opprinnelig publisert i Minervas papirutgave nr. 4/2011. Abonnement på Minerva kan bestilles her.

— Dagens narkotikapolitikk er som å stå på sidelinjen og se at noen drukner. Men politikere ser på legalisering som et prinsipielt nederlag, sier Magnus Lilleberg.

Magnus er 32 år gammel og har vært heroinmisbruker i snart 5 år.

— I narkotikadebatten ser vi den verste formen for prinsipprytteri. ”Sånn skal vi ikke ha det i Norge”, sier de. Men politikerne må forholde seg til hvordan virkeligheten faktisk er, ikke hvordan de vil at den skal være.

Tidligere jobbet Magnus med musikk på en radiostasjon og tjente ganske bra.

— Så skjedde det mye dritt i livet mitt. Heroin ble flukten fra en stygg virkelighet. I dag er målet mitt å ikke bli syk. Men abstinensene er et helvete. Hverdagen er et rotterace.

Hverdagen består i å hente en bunke med =Oslo og selge bladene rundt på gaten i Oslo. Vi møter ham da han er inne og henter ny forsyning. Han mener hans eget liv ville bli bedre hvis narkotika var legalisert. Men han har ingen illusjoner.

— Det er klart at legalisering ikke tar tak i de underliggende årsakene til at folk begynner med narkotika. Og vil det bidra til at jeg klarer å slutte? spør han.

Usikkerheten deles av flere enn Magnus: Vil legalisering føre til at flere begynner med narkotika? Og vil det føre til at flere slutter? Det er nok disse spørsmålene som har hindret en radikal omlegging av narkotikapolitikken.

— Politikerne må forholde seg til hvordan virkeligheten faktisk er, ikke hvordan de vil at den skal være. – Magnus Lilleberg, heroinbruker.

Utredningene om konsekvensene av dagens forbudsregime er utallige. De fremlegges jevnlig og peker i ulike retninger. Nylig slo en internasjonal gruppe med blant andre Kofi Annan og Thorvald Stoltenberg fast at den globale forbudspolitikken har feilet, med forferdelige konsekvenser for mennesker og stater verden rundt. Rapporten talte for avkriminalisering og legalisering.

Vi stiller spørsmålet: Hvordan vil hverdagen med legalisering og avkriminalisering se ut for dem det angår? Hva blir konsekvensene av legalisering?

Økt bruk?
— Hva vil være konsekvensene av legalisering?

— Legalisering vil nok ha en effekt på pris. Lavere pris gjør at konsumet går opp, sier Anne Line Bretteville-Jensen, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

— Årsaken til økningen kan være at flere bruker, færre slutter eller fordi de som bruker, bruker mer. Men, et viktig poeng: Effekten av legalisering avhenger av hvordan legalisering gjennomføres. Ingen land i verden i dag har legalisert narkotika.

Eksperimentene for eksempel i Nederland, Portugal og Australia, er med begrensede avkriminaliseringer. Ingen har legalisert. Dermed er det i prinsippet ingen vi i Norge kan se til for å studere effekter av full legalisering. Diskusjonen krever spekulasjoner. Samtidig mener Bretteville-Jensen at begrepene gjerne brukes ulikt.

— Jeg tenker at legalisering er at det ikke skal være straffbart å selge, kjøpe, besitte og bruke narkotika. Dette i motsetning til avkriminalisering, som bare er å fjerne straff på bruk.

De negative konsekvensene av legalisering må uansett veies opp mot positive effekter.

— Med en legalisering vil færre straffeforfølges. Og økt bruk vil gi økt nytte, for noen. Men nytteøkningen må veies opp mot ulemper bruken medfører for brukeren og for andre.

Lars Holmen, generalsekretær i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), er som Bretteville-Jensen skeptisk til liberalisering av narkotikapolitikken. Han mener at å gå bort fra dagens forbudslinje i første rekke vil bety noe for barn og unge nå og i fremtiden.

— Nye stoffer kommer stadig fra Storbritannia: 13 i 2008, 24 i 2009 og 40 nye stoffer i 2010. Vi må være til stede og avdekke dette gjennom tradisjonelt politiarbeid. Hvis ikke vil bruken øke og for eksempel presset på psykiatrien bli langt større.

— Legalisering vil nok ha en effekt på pris. Lavere pris gjør at konsumet går opp. – Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS.

NNPF følger ikke tanken om at legalisering er bra, sier han.

— Målet er at færrest mulig skal bruke narkotika og få problemer med bruken.

Narkotikabekjempelse handler om tre stolper, mener Holmen.

— Forebyggelse, tilbudsredusering og rehabilitering. I Norge har vi en befolkning hvor de aller, aller fleste har et veldig avklart og avvisende forhold til narkotika. Jeg har tiltro til at når man sier noe er forbudt å gjøre, så retter folk seg etter det.

Narkotikadebatten på Minervanett: Les også «Gammel narkotikapolitikk møter ny kunnskap» av Ole Røgeberg

Tryggere bruk?
— Det som i hvert fall er helt klart, er at det ikke er noen grunn til å tro at legalisering vil føre til en eksplosjon i bruken.

Øystein Skjælaaen er doktorgradsstipendiat på SIRUS. Han forteller at ingen av landene som har eksperimentert med liberalisering, har opplevd eksplosjonsartet bruk.

— Kanskje er det greit at bruken går noe opp hvis bedre og tryggere bruk og mindre straff fører til at den totale lidelsen reduseres, mener han.

At legalisering vil føre til tryggere bruk av narkotika, støttes av Anlaug Lia, informasjonssjef i rusmiddeletaten i Oslo. Men etaten støtter overhodet ikke legalisering.

— Det blir hypotetisk. Men hvis alle stoffer ble legale, ville det bli en styrket kvalitetskontroll, noe som kunne eliminere skader fra forurenset stoff, stress i brukersituasjoner og forbrytelser mot narkotikalovgivningen.

Magnus mener at hverdagen hans hadde blitt enklere med legalisering.

— Jeg har vært heroinbruker i 4-5 år. Brukerdosene vi får tak i nå, holder abstinensene unna, men hverdagen er vanskelig.

Han humrer.

— Å gå fra brukerdose til brukerdose er som å tilhøre middelklassen …

— Og gå fra forbrukslån til forbrukslån?

— Nettopp, smiler han.

— Jeg er prinsipielt for legalisering. Det er alle i min omgangskrets også, fortsetter han.

Magnus mener det er helt absurd at cannabis ikke er avkriminalisert.

— Men jeg er usikker på om alt bør legaliseres. Jeg er ikke for å legalisere amfetamin og ecstasy. De alvorlige skadevirkningene er så solid dokumentert.

— Jeg har tiltro til at når man sier noe er forbudt å gjøre, så retter folk seg etter det. – Lars Holmen, Norsk Narkotikapolitiforening.

Men samtidig peker prøveordningene i land som Nederland og Sveits i riktig retning.

— Der er det mulig å være bruker og fungere i jobb samtidig. Sprøyterom med veiledning er åpenbart riktig vei å gå.

Han forteller om negative erfaringer med dårlig stoff.

— For to år siden holdt jeg på å dø av en overdose blandingsstoff. Med legalisering vil kvalitetskontrollen bli bedre.

Narkotikadebatten på Minervanett: Les også «Dissidentene på Løvebakken»

Hvem skal ha bevisbyrden?
Portugal har gått langt i retning av liberalisering ved at det nå ikke er straffbart å bruke noen typer narkotika. Men blir man tatt, kommer man til en kommisjon som kan bestemme behandling eller andre tiltak.

Bretteville-Jensen mener forsøket i Portugal er et eksempel på at det er vanskelig å fastslå effekten av en endring av politikken.

— Andelen av Portugals befolkning som har brukt ulike stoffer, har trolig ikke gått opp etter avkriminaliseringen. Men det er ikke klart hva det betyr. Vi har sett akkurat samme trend i mange andre land som ikke har endret lovene.

— Tyder det på at lovgivningen ikke har så mye å si?

— Mye tyder på det, ja, i hvert fall ikke lovgivning alene.

— Kan det da være bedre å legalisere?

— Det er ikke sikkert. Se for eksempel på Skandinavia: Vi har lavere tall på hvor mange som har prøvd og bruker illegale stoffer. Når tallene i Portugal går ned, er det fra et utgangspunkt som var høyere enn i Norge, og også i Norge har andelen brukere gått ned siden 2001. Norge har færre narkotikabrukere enn Portugal både før og etter lovendringen i Portugal. Lovgivningen er bare ett av mange elementer som har betydning.

Skjælaaen mener spørsmålet om avkriminalisering både har en prinsipiell og en konsekvensbasert side. Det er prinsipielt problematisk å legitimere straffebruk, sier han.

— Narkotikabruk er noe en gjør mot seg selv. Etter min kunnskap straffes ingen andre slike handlinger. Noen sier at narkotika går ut over andre. Men det tømmer prinsippet for innhold. Fører narkotika til svikt av familien, at man kaster bort familiens penger eller begår innbrudd, er det de handlingene samfunnet må sanksjonere, ikke bruken.

— Kanskje er det greit at bruken går noe opp hvis bedre og tryggere bruk og mindre straff fører til at den totale lidelsen reduseres. – Øystein Skjælaaen, SIRUS.

Så gjenstår det å se om konsekvensene av narkotikabruk legitimerer straffen. Spørsmålet er hvor mye skade og lidelse man unngår ved å straffe.

— Strafferegimet har nok ikke hatt den positive effekten man ventet. Folk straffes gang på gang uten å slutte. Mange bruker narkotika til tross for trusselen om straff. Narkotikasaker tar en altfor stor plass i rettssystemet. Lite tyder på at straff har hatt noen god effekt på utbredelse. Men dette er det umulig å vite sikkert. Og hva gjør vi når vi ikke vet hvilken effekt straff har? Det er de som mener at narkotika skal straffes, som må ha bevisbyrden.

— Er det primært argumentet om reduksjon av lidelse som taler for endret politikk?

— På en måte er det klart viktigst: Å redusere død og lidelse blant en utsatt gruppe. Samtidig handler det om rettens plass i samfunnet: Hvor langt skal strafferetten strekke seg? Den generelle tanken i vår rettsstat er at den skal strekke seg kortest mulig. Det står i de siste stortingsmeldingene om temaet at man skal begrense bruken av straff og legge skadeprinsippet til grunn. Da sliter man med å begrunne dagens regime.

Narkotikadebatten på Minervanett: Les også «Fri flyt» av Christopher Nielsen

Betydningen for politiet
Hva betyr det for politiet om man kan prioritere ressurser vekk fra arbeidet mot narkotika?

— Hva vil legalisering bety for politiets ressurser?

— Det brukes ikke mye ressurser på narkotikapolitiet, forteller Holmen.
— Ta vi bort dagens ressurser, mister vi enda mer oversikt over annen kriminalitet. Bak bruken av narkotika er det en betydelig svart økonomi og mye økonomisk kriminalitet. Derfor er viktig å være i miljøene. De er viktige kunnskapskilder for å finne ut hva som skjer.

— Kan man ikke opprettholde bruken av politiressurser på det illegale markedet som vil eksistere ved siden av det legale markedet?

— Nei. Politiets verktøy blir borte når det ikke lenger er forbudt å bruke. Det er som med doping. Det er forbudt å omsette, men tillatt å bruke.

Morten Ørn, seksjonsleder i Hordaland politidistrikt, tar utgangspunkt i en legaliseringsmodell der cannabis har en lisensiert ordning på linje med Vinmonopolet, der heroin omsettes omtrent i tråd med den sveitsiske modellen, med omsetning til registrerte brukere som er godkjente som heroinister, og der man for å få tilgang til kokain og enkelte andre partydop må ta kurs og jevnlig helsetest. Det vil være begrensninger på hvor mye man kan kjøpe, og hvert kjøp vil bli registrert sentralt.

— Min arbeidssituasjon vil ikke endres av en slik legalisering. Politiets totale ressursbruk vil påvirkes litt. I dag drives det ingen ”klappjakt” på cannabisbrukere eller personer som da ville nyte godt av lisensiert heroinutdeling.

Samtidig er han selv imot alle former for legalisering. Men han mener at heroinister over 35 år som har flere mislykkede behandlingsopplegg bak seg, må få tilbud om metadon eller Subutex lettere enn i dag.

Politiet prøver i dag å redusere både tilbud og etterspørsel.

— Enkelte hevder at det viktigste arbeidet er å redusere etterspørselen. Men politiet bruker størst ressurser på å redusere tilbudet av tyngre narkotiske stoffer, forteller Ørn.

— For to år siden holdt jeg på å dø av en overdose blandingsstoff. Med legalisering vil kvalitetskontrollen bli bedre. – Magnus Lilleberg, heroinbruker.

Magnus tror situasjonen for politiets ressurser vil endres drastisk med legalisering.

— Nå kaster politiet folk som har kjøpt en brukerdose, på cella. Så kaster de dem ut igjen etter 48 timer med abstinenser. Det ser bra ut på statistikken, og politikerne blir sikkert fornøyde. Men det skaper bare mer kriminalitet. Med legalisering ville det blitt roligere.

Narkotikadebatten på Minervanett: Les også «En modell for statlig regulering» av Eva Magdalena Stambøl

Sprøyterom reduserer lidelse
Sprøyterom har i noen år vært en del av arbeidet for skadereduksjon i hovedstaden. Her kan brukerne injisere og få hjelp til tryggere bruk.

Skjælaaen jobbet på sprøyterom i ett år etter at han skrev hovedfagsoppgave i kriminologi om sprøyterom, i 2006.

— For brukerne er sprøyterommet et rent og trygt sted å sette sprøyter. Det er et viktig møtepunkt for brukerne og hjelpeapparatet, og gir nær hundre prosent trygghet. Selv om ikke brukerne setter alle skuddene sine der, skaper det gode vaner og kan bedre helsesituasjonen deres. Jeg så hvor utrolig vanlig det er å ha infeksjoner og sår. Det er vondt og smertefullt og kan få store konsekvenser.

Sprøyterommet kan ha ringvirkninger, mener han.

— Det er vanskelig å måle. Men det er naturlig å tenke at bedre rutiner hos noen kan forplante seg videre. Slik kan det skje en generell heving av kompetansen blant brukerne.

Kritikere hevder at sprøyterom senker terskelen for å bruke narkotika.

— Gjør sprøyterom det lettere å være bruker?

— Det grunnleggende poenget er jo at det skal bli lettere. Det etiske spørsmålet er jo: Er det forsvarlig å gjøre det så vanskelig som mulig å gjøre noe man ikke liker?

Igjen er det vanskelig å måle, mener Skjælaaen.

— Man kan ikke fullstendig utelukke at noen ville sluttet hvis ikke det var trygt og godt å sette skuddet. Men de som kommer, har brukt stoffer lenge. De ville satt sprøytene uansett.

Vi kan også tenke helt motsatt på det, understreker han.

— For mange er det en uendelig avstand fra å bruke stoff til å slutte. De aller fleste har det allerede kjipt nok. Ved å gjøre det litt lettere for dem, ved å gjøre tilværelsen litt enklere, ved å trygge sprøytesituasjonen og bedre kontakten med helseapparatet, kommer de opp på et litt bedre nivå enn de var på. Da kan også veien videre bli kortere.

Skjælaaen mener dessuten det er et poeng i seg selv at sprøyterom reduserer lidelse.

— Og kanskje er det viktigere å redusere lidelsen enn å få flest mulig stoffrie. Et slikt verdistandpunkt er vanlig innen all helsetenkning: Stoppe død, skade, smerte og lidelse. Så kommer kurering etterpå. Prinsippet gjelder også i økende grad i narkotikapolitikken, med tiltak for skadereduksjon, noe som har hatt veldig god effekt på å redusere død og lidelse.

En test på legalisering
Sprøyterom innebærer at bruk av narkotika er lovlig på et avgrenset område.

— Er sprøyterom en minitest på hva avkriminalisering eller legalisering kan bety?

— Motstanderne kaller det en de facto legalisering, svarer Skjælaaen.

— Men i så fall er det en begrenset avkriminalisering: en lovlig tilgang til å bruke noe som i alle andre tilfeller er ulovlig.

— Hvis alle ville bruke narkotika med én gang det ble tillatt, ville det vært et godt argument. Men det er ikke tilfellet på sprøyterommet. – Øystein Skjælaaen, SIRUS.

Dermed er det nok også en test, sier han.

— Hvis det strømmet til masse folk for å sette sprøyter, som aldri før hadde gjort det, ville det vært et argument mot avkriminalisering. Hvis alle ville bruke narkotika med én gang det ble tillatt, ville det vært et godt argument. Men det er ikke tilfellet på sprøyterommet.

Lars Holmen mener derimot at norsk debatt til stadighet diskuterer enkelttiltak i stedet for å diskutere de store sammenhengene i arbeidet.

— Sprøyterom føyer seg inn i rekken av enkelttiltak som ikke forankres i en helhetlig tankegang. Isolert sett er sprøyterom ingen god idé. Vi burde klare å gjøre de samme tingene, men på en annen måte, overfor denne ekstreme delen av narkotikamiljøet. Vi trenger ikke sprøyterom, eller sprøyteutdeling og heroinutdeling for den saks skyld.

Man må ta tak i hvert enkeltes bakenforliggende problem, understreker Holmen.

— Vi kan ikke tro at ett enkelttiltak vil hjelpe alle. Det kan hjelpe noen, men ikke alle. Uten ordentlig koordinering mellom de tre nevnte stolpene, blir det ingen helhetlig politikk.

Les Nils August Andresens leder til nummeret «Legaliser Narkotika»

Uinteressant å diskutere
Hvis sprøyterom er en minitest på legalisering, er det store spørsmålet hvordan en helhetlig legalisering skulle sett ut. Hvorfor deltar ikke flere forskere i debatten?

Vi spør Bretteville-Jensen.

— Hvorfor ikke diskutere hva som kunne være en god modell for legalisering?

— En statlig regulering med heroin på Vinmonopolet kunne sikkert fungert. Med et system for priser, åpningstider, aldersgrenser også videre.

Men hun synes likevel ikke det er interessant å diskutere slike modeller.

— Forskning tilsier at forbruket vil øke. Jeg frykter at ulempene og kostnadene ved økning av forbruk ville bli store. Man kan ikke regulere seg bort fra problemene.

— Man kan kanskje ikke straffe seg bort fra problemene heller?

— Nei … Lovgivningen rundt cannabis er uheldig. At man registreres i strafferegisteret kan ha konsekvenser senere, og mange ungdommer tenker ikke alltid langsiktig nok.

Men Bretteville-Jensen vil ikke legalisere cannabis.

— Det bør være ulovlig å bruke, slik at signalet er klart om at bruk er uønsket. Som det også er forbudt å overskride fartsgrensen. Men reaksjonen trenger ikke innebære oppføring i strafferegisteret. Det burde finnes alternativer, som at man frafaller tiltale og oppføring i registeret hvis de det gjelder, følger samtaler og leverer rene prøver en stund.

  • Amara M. Butt (f. 1988) er journalist i Minerva, studerer til daglig jus ved Universitet i Oslo, og sitter i landsstyret i Unge Høyres Landsforbund.
  • Kristian Meisingset (f. 1981) er kulturredaktør i Minerva. Twitter: @meisingset.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden