Å være eller ikke være

… tilstede: Hvis Norge skal være aktør i sitt rike i nord, kreves praksis i større grad enn nå.

Publisert

tilstede: Hvis Norge skal være aktør i sitt rike i nord, kreves praksis i større grad enn nå.

I sikkerhetspolitikken snakker vi om tilstedeværelse, det er nesten en slags metafysikk ved det. Men et besøk i Barentshavet med Kystvakten med stopp på Spitsbergen og Bjørnøya gjør begrepet uhyggelig konkret. Fra fastlandet, som det heter der oppe, ser Arktis teoretisk ut. Svalbard, en øygruppe på kartet. Men territoriet er like stort som Norge sør for Trondheim. Avstanden fra fastlandet er to dagsreiser med skip, og utenfor helikopterrekkevidde. Da en skadet ved Øst-Grønland skulle reddes, måtte helikopteret fra Bodø bunkre på Bjørnøya og i Longyear, og på returen hadde det 18 minutters drivstoff igjen midt i Barentshavet der det skulle landet på et kystvaktskip. «Du ser meg om 6 minutter», sa skipssjefen til piloten. Det gikk bra.

Marginene er små: «Hvis du ikke vet hva du gjør på Svalbard, tar Svalbard livet av deg», sier en som gir en brief. «Her er isbjørnen konge og mennesket nokså langt nede på stigen, det må tilpasse seg naturens krav».   Vannet for kaldt til å overleve i. Kommer isbjørnen, skjer det uhyre raskt. Du må vite hva du gjør her og leve med risiko.  

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her