Abortdebatt i populismens tid

Det er vanskelige tider for det liberale demokratiet, med tilbakeslag over hele verden. I Latin-Amerika gir en feministisk grasrotbevegelse håp.

Publisert   Sist oppdatert

Den 14. juni var en merkedag i Argentina. Den siste tidens stadig økende støtte til selvbestemt abort ble innkassert i et flertall for en lovendring i kongressen, i ett av landets to parlamentariske kamre. Vedtaket skjedde etter over et døgns sammenhengende debatt, der representantenes stemmegivning svingte fram og tilbake. Til slutt landet det på 129 stemmer for og 124 stemmer mot lovendring.

En mulig lovendring bærer bud om at moderniteten likevel ikke har spilt fallitt i Latin-Amerika. Det fortsatt er grunn til å tviholde på utviklingsoptimismen, selv i en vanskelig tid.

Slagmarken

Det er ikke så ofte at politikken er så uforutsigbar og jevn. I vesten er vi vant til stillingskriger der man lett kan telle seg fram til resultatene av ulike kamper innenfor en gitt valgperiode. Latin-Amerika er kjent som kjerneområdet for en helt annen type kamp. En kamp der det skytes med skarpt, bokstavelig talt, og der sidene er uforsonlige.

De rødeste av de røde har kjempet makten ut av hendene til den blåeste av de blåe, bare for å miste den tilbake igjen et par år senere. Store godseiere har stått mot landløs urbefolkning og Sovjet-orienterte kommunister har stått mot USA-lojale frihandelsentusiaster i en evig krig der befolkningen ofte har vært taperne.

Men Latin-Amerika er ikke bare hjemsted til krigen mellom de røde og de blå. Her finner vi også en moralsk slagmark. Få andre steder fungerte misjoneringen så godt som her, og verdensdelen preges av sterke religiøse og tradisjonelle verdier.

I et langt tidsperspektiv har derimot latinamerikanske land beveget seg sakte, men sikkert, bort fra det å være et krigsbytte fanget i drakampen mellom ulike diktatorer. Sakte, men sikkert, har man valgt andre verdier enn de tradisjonelle og autoritære. Verdensdelen endres sakte sørfra, der et liberalt demokrati med sosialt progressive verdier får stadig sterkere fotfeste.

Dessverre er det en trend i verden at det liberale demokratiet opplever tilbakeslag. I Vesten herjer populismen, som blant annet utfordrer institusjonene våre. I store land som Ungarn og Polen utfordres maktfordelingsprinsippene og rettsstaten. Også i Latin-Amerika ser det ut til at den demokratiske bølgen avtar i styrke.

Motangrepet

Det ser altså ut til å være en ganske mørk tid for oss med tro på en liberal verdensorden med frihet fra undertrykkelse, en sterk humanistisk tradisjon med menneskerettigheter, et liberalt demokrati og tillitsfullt internasjonalt samarbeid. Men det er midt i denne mørke tiden en grasrotbevegelse i Latin-Amerika gir oss håp.

Latin-Amerika har lenge vært preget av en tradisjonell forståelse av kjønnsroller som latinamerikanerne selv omtaler som “machismo”. Machismo kan kort forklares som en slags æreskultur blant menn, der de blant annet forsvarer sine kvinner med sin overlegne styrke. Det finnes dessverre også en nedside med denne kulturen, der kjønnsbasert vold er forholdsvis utbredt.

Som en respons på denne kjønnsbaserte volden dannet argentinske kvinner en bevegelse som “gikk viralt” slik vi kjenner fra den vestlige “#MeToo” og “Occupy”, eller våpenkontroll-demonstrasjonene etter Parkland-massakren i USA. Bevegelsen fikk navnet “Ni Una Menos” og marsjerte i Buenos Aires’ gater for kvinners rettigheter.

Liberal likestilling

Det er ikke bare i Latin-Amerika at selvbestemt abort er et kontroversielt tema. Noen vil kanskje tenke at det er merkelig å skulle la denne saken være en indikator på framgang eller tilbakegang for regionen. Det er viktig å ha i mente at akkurat selvbestemt abort er et symbol for latinamerikanske land.

Inntil nylig har selvbestemt abort vært ulovlig i alle disse landene, med unntak av Cuba. Abort har kun vært lovlig i noen land ved tilfeller der kvinnen har blitt voldtatt eller der mors liv står i fare. Ulovlige aborter er en stor industri, og årlig dør hundrevis av kvinner i verdensdelen på grunn av hemmelige aborter som går galt, og hundretusener har behov for oppfølging fra helsevesenet etter slike aborter.

Fra før leder sørspissen av kontinentet an i økonomisk og demokratisk utvikling. Nylig har Uruguay legalisert selvbestemt abort og Chile har myket opp tidligere drakoniske lover. Nå følger altså Argentina etter. Lovene som i stor grad opprettholdes av eldre velgere fra rurale strøk passer dårlig overens med livsstilen i de moderne storbyene som Santiago og Buenos Aires.

Det kan nesten ikke overdrives hvilket symbol en lovendring i pavens eget hjemland ville blitt.

Det kan nemlig ikke være noen fullstendig overgang til et liberalt demokrati uten likestilling mellom kjønnene. Dersom kun det ene kjønnet tjener penger, samtidig som det andre dør etter bruk av kjønnsspesifikke, ulovlige (men delvis sosialt aksepterte) helsetjenester vil demokratiet og den politiske deltakelsen lide. Forskning viser at det er en sterk sammenheng mellom likestilling mellom kjønnene og demokratisk utvikling.

En mulig seier

Vi som på rent trass beholder vår utviklingsoptimisme i populismens tid bør derfor sette vår lit til en feministisk grasrotbevegelse i Argentina de neste ukene. Deres egen opptelling viser at det er 27 stemmer for og 31 stemmer mot i senatet, med hele 13 senatorer som ennå ikke har avslørt sin stemme. Det er få som tror at lovendringen vil gå gjennom det konservative senatet, men Ni Una Menos-bevegelsen har klart det utenkelige før. Få politikere turte på forhånd å si at de ville støtte loven i kongressen, på grunn av den sterkt polariserte debatten med de grønne tørklene mot de blå tørklene.

Øynene til liberalt sinnede bør derfor rettes mot Buenos Aires den 8. august, når senatet stemmer over lovendringen. De som ønsker liberalt demokrati for alle verdens borgere lider stadige tap i nord i “The White House”. Men vi kan få en stor seier i sør i “La Cámara Alta”.