Straffbart for Kallmyr å dele kundelistene sine

Åpenhetskravene til politikerne våre nådde nye høyder da SV gikk ut og krevde at vår nye justisminister Jøran Kallmyr skulle offentliggjøre kundelistene fra sin tid som advokat. Kravet fra SV innebar en oppfordring til å bryte straffeloven § 211, som inneholder et skjerpet krav til overholdelse av taushetsplikt for særskilte yrkesgrupper, som inkluderer advokater, prester, forsvarere og meklere i ekteskapssaker. Stortinget har altså satt taushetsplikten for advokater i en særstilling, i tråd med blant annet våre menneskerettslige forpliktelser etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen, men det er tilsynelatende ikke viktig for SV.

Advokaters taushetsplikt er en viktig side av hvordan vi borgere forholder oss til demokratiet. Stortinget regulerer samfunnet gjennom lover, og disse er generelle i formen. Det skal sikre at de er like for alle. Men lover er ikke alltid klare, og man kan ha behov for hjelp til å få avklart hva som er lovlig eller ikke. Da er det nyttig å kunne søke rettsråd hos en advokat. Det er viktig at man kan få slike råd om hvordan man skal innrette seg etter politiske lovvedtak uten frykt for å havne i problemer, og derfor har altså advokater taushetsplikt.

Det er klart nok et problem at enkelte politikere veksler mellom rollen som kommunikasjonsrådgiver (eller regelrett lobbyist) og politisk beslutningstaker, og at vi ikke vet hvem som har betalt dem for råd eller påvirkning i tilknytning til politiske beslutninger som de senere selv kan bli involvert i. Men det er en vesensforskjell mellom å love sine kunder hemmelighold i en avtale om at man skal hjelpe noen å prøve å påvirke politikken, og det at en advokat overholder sin lovpålagte, straffesanksjonerte plikt til taushet om sine klientforhold for rettsråd som normalt tar utgangspunkt i regler som allerede er vedtatt.