Politikk

AfD tar fra alle

Alternative für Deutschland vinner velgere fra alle politiske partier. At AfD ikke kan avfeies som et protestparti, gjør det til en langt større trussel mot de etablerte partiene.

Det tyske partiet Alternative für Deutschland (AfD) gjorde som ventet et godt valg i delstaten Mecklenburg-Vorpommern i helgen. AfD ble nest største parti etter sosialdemokratene (SPD). Alle de tradisjonelle partiene fikk redusert oppslutning uansett hvor de befinner seg på den politiske skalaen.

Reaksjon på innvandringspolitikken

Nedgangen for kristendemokratene (CDU) i Mecklenburg-Vorpommern var ikke overraskende. Store deler av den tyske befolkning er misfornøyd med forbundskansler Angela Merkels innvandringspolitikk, noe som i vesentlig grad bidrar til oppslutning rundt AfD. Mecklenburg-Vorpommern er en liten delstat i tysk sammenheng og ganske perifert, både geografisk og politisk, fra de folkerike delstatene Nordrhein-Westfalen, Baden-Württemberg og Bayern.

Det som derimot er en større utfordring for de etablerte partiene enn rene protestvelgere, er at AfD tiltrekker seg velgere fra alle kanter og i tillegg klarer partiet å mobilisere hjemmesittere i lagt større grad enn de tradisjonelle partiene. Det er altså på ingen måte lett å avfeie AfD som et parti for frustrerte, arbeidsledige, smårasistiske, middelaldrende hvite menn, selv om det ofte er en behagelig gruppe å skylde de fleste fenomener man misliker på.

AfD får folk opp av sofaen, men hvor lenge varer engasjementet?

Valget i helgen viser at velgermassen til AfD er en sammensatt gruppe. Partiet har riktignok overvekt av mannlige velgere, men 17 prosent av kvinnene i Mecklenburg-Vorpommern stemte på AfD. Majoriteten av velgerne er det vi kjenner som folk flest: sysselsatte som håndverkere, selvstendig næringsdrivende eller offentlig ansatte. En fjerdedel av velgerne mellom 30-59 stemte AfD.

I Mecklenburg-Vorpommern har de klart å bli et parti som samler velgere fra alle partiene. AfD henter mellom 12-17 prosent av velgerne fra fra både Die Linke, NPD, CDU og SPD, mens over en tredjedel av stemmene kommer fra personer som ikke tidligere har deltatt ved valg.

Isolert sett er det positivt for demokratiet at sofavelgerne faktisk oppsøker valgurnene og valgdeltakelsen i Mecklenburg-Vorpommern var i helgen den høyeste siden 2002. På den annen side spørs det hvor lenge engasjementet til sofavelgerne varer og om AfD klarer å mobilisere disse velgerne ved fremtidige valg.

Det eneste alternativet

AfD høster mange stemmer på å være det eneste partiet som ikke har hatt ansvar for politikken verken lokalt eller nasjonalt. Som nyetablert parti kan de hamre på med protester, storslått retorikk og patos.

Sosialdemokratene (SPD) og CDU sitter med regjeringmakten i Tyskland og får naturligvis svi som følge av flyktningpolitikken som styres fra Berlin. I det tidligere DDR har begeistringen for innvandring tradisjonelt vært svært lunken og i så måte er det ikke overraskende at mange velgere tyr til innvandringskritiske alternativer som AfD.

Nasjonalistene (NPD) og sosialistene (Die Linke) har etter murens fall vært protestpartiene som har samlet frustrerte velgere i det tidligere Øst-Tyskland. Disse partiene har derimot ikke klart å påvirke utviklingen i nevneverdig grad. NPD som følge av en politikk som aldri kommer til å finne koalisjonspartnere blant de etablerte partiene og Die Linke som lider av en blanding av utdøende gammelkommunister samt problemer med rekruttering av nye velgere. Tysklands største politiske sak for tiden fungerer heller ikke som katalysator for et sosialistisk parti.

En trussel for CDU?

AfD har siden partiet oppstod blitt kategorisert som et høyrepopulistisk parti med brune undertoner. Strategien fra politiske motstandere er å sette dem i samme bås som NPD og Pegida-sympatisører. Valget i helgen har derimot vist at de tiltrekker seg velgere fra alle kanter. Fremover blir det interessant i å se om de andre partiene velger en «svensk løsning» med fornektelse av et parti man ikke liker, eller om AfD kommer til å etablere seg som en politisk kraft med innflytelse i Tyskland. Som et nyetablert parti står AfD også i fare for indre splittelse dersom retorikken skal omsettes i praksis.

Partiet feiret valget i Mecklenburg-Vorpommern som en gedigen seier og tok like godt til orde for en ambisjon om å bli det nye CDU. Et splittet CDU er AfDs største drøm. At kristendemokratene er delt i sitt syn på blant annet flyktningpolitikken har kommet klart frem det siste året. Deres bayerske søsterparti, CSU, har gjentatte ganger uttrykt misnøye med Merkels linje, men kansleren har hele tiden stått fast på sitt. Sannsynligheten for at CDU, som det statsbærende partiet som har hatt regjeringsmakt og kansler i 47 av Forbundsrepublikkens knapt 67 år, blir splittet grunnet innvandringspolitikken, er derimot marginal.

Forbundsdagsvalget 2017

Neste høst er det valg til Forbundsdagen og ett år før valget overskygger innvandringspolitikken de fleste andre saker. Hvorvidt Angela Merkel fortsetter som CDUs kanslerkandidat ved valget 2017 knyttes det stor spenning til. Den naturlige hovedutfordrer, SPD, inngår i regjeringen og er dermed solid bundet til masten. Sosialdemokratene har siden Gerhard Schröders nederlag i 2005 slitt med å få frem en samlende kanslerkandidat.

Det store spørsmålet blir om Merkel holder fast ved sin innvandringspolitikk og fortsetter som kansler, eller om hun trekker seg foran valget. For protestvelgere og misfornøyde tyskere er hun selve symbolet på maktarrogansen i Berlin.

På den annen side står hun fortsatt sterkt hos majoriteten av befolkningen. Merkel har stor troverdighet og samlet sett har Tyskland utviklet seg positivt under hennes regjeringstid, både når det gjelder arbeidsledighet og økonomien i landet. Hun er snart i sitt 12 år som kansler og er den regjeringssjef som har regjert tredje lengst, etter Konrad Adenauer og Helmut Kohl. Dersom hun stiller til gjenvalg kan hun bli Forbundsrepublikkens lengst regjerende kansler gjennom tidene.

Merkels motstandere, spesielt i AfD, er paradoksalt nok avhengig av at hun stiller til kanslervalget 2017. Hun er innvandringspolitikkens ansikt og AfDs favorittfiende. Skulle Merkel trekke sitt kandidatur før valget kan mye av luften gå ut av AfD-ballongen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden