Tarjei på Nationaltheatret: En tapt mulighet til å problematisere soldatrollen

Tarjei er solid samtidsteater, men for stykkets del kunne Tarjei like gjerne dødd i en bilulykke som i Afghanistan.

Publisert Sist oppdatert

Tarjei kommer fra en liten bygd og faren har et sterkt ønske om at han skal ta over familiegården. Det er ikke hans drøm, og for å komme bort fra hjemstedet og forventningene søker han seg til tjeneste i Afghanistan. Her blir Tarjei og to barndomskamerater drept av en veibombe. Hjemme venter en familie som må takle det ultimate tapet.

Sorg har mange ansikter, og i Tarjei bekler hvert familiemedlem en idealtype. Storesøster Julie blir praktisk anlagt, tenker på stell i fjøset og er overrasket over at hun ikke er mer lei seg. Moren ønsker bare å ligge i sengen til Tarjei, og tyr til piller og alkohol for å lindre smerten. Faren blir apatisk og stenger seg inne i seg selv. Stykket formidles hovedsakelig gjennom monologer, der rollenes tidligere livserfaringer flettes sammen med sorgen de nå konfronteres med. På scenen skildres blant annet søsterens forhold til innflytteren Mads, en påfølgende graviditet, og morens sterke fødselsdepresjon etter Tarjei kom til verden.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS