DEBATT

Foto: Amy Fowler/USAID/Flickr
Foto: Amy Fowler/USAID/Flickr

Refleksjoner rundt et velmenende, men mislykket debattinnlegg om gjeld

SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk svarer på Asle Tojes spalte om gjeldssletting i Afrika.

Publisert

Utenrikspolitisk forsker Asle Toje er i Minerva fredag 13. september svært bekymret for at afrikanske ledere har tatt opp store lån som kun har kommet landenes eliter til gode. Toje antyder at gjeldsslette har bidratt til en kultur for uansvarlighet rundt å gi og ta opp lån, og at udemokratiske eller korrupte regimer låner over evne fordi de forventer gjeldsslette når krisen rammer.

Dette er bekymringer som vi deler med Toje, derfor er uansvarlig långivning og låneopptak nettopp det SLUG jobber imot. Vi er glade for at Toje tar opp viktige problemstillinger i internasjonal gjeldspolitikk, men deler ikke hans konklusjoner.

Problematisk låneopptak og långivning

Tojes legitime poeng er at gjeldsslette i noen tilfeller har blitt gitt til udemokratiske regimer, og vi er enige i at gjeldslette til slike stater kan være et vanskelig spørsmål. Men vi er like bekymret for at lån blir gitt til korrupte regimer og at kreditorer låner ut vel vitende om at regimene er korrupte, eller at de ikke bryr seg.

Det handler nettopp om ansvarlighet hos alle parter, en større åpenhet i prosessene rundt långivning og demokratisk forankring. Mangelen på bindende regler for dette er en av de største problemene i internasjonal gjeldspolitikk.

“Tilfellet” Zambia

Et land som blir trukket fram er Zambia, som dessverre blir for generaliserende brukt som eksempel. Toje har rett i at styresmaktene der har sløst med penger, og at korrupsjon er et stort problem, men det stemmer ikke at det ikke ble stilt krav til gjeldssletten.

Da Zambias gjeld ble slettet i 2005 som en del av HIPC og MDRI-initiativene, var det en internasjonal enighet om disse tiltakene i G7 og Verdensbanken. Det fulgte med store kondisjonalitetskrav til hvilken politikk som skulle føres for å få landenes økonomi på beina igjen, i motsetning til uforbeholdenheten Toje hinter til. Videre, den “ekstra” gjeldssletten Norge ville stå for ensidig i tillegg til de internasjonale tiltakene vi støttet, skulle den kun skje etter kravene for HIPC var nådd og med “realistiske krav om aktiv utviklingsfremmende politikk i skyldnerlandene, med vekt på fattigdomsbekjempelse”.

Når det kommer til gjeldsveksten i Afrika sør for Sahara, må vi gå dypere for å forstå hva som har ført til den alvorlige situasjonen nå. Da de vestlige markedene skrumpet etter finanskrisa i 2008 og rentenivåene ble holdt lave, så kreditorer seg om etter nye muligheter. Det fant de spesielt i råvareproduserende land sør for Sahara. Zambia er et slikt land, med store forekomster av kobber. Landene ville vise seg “Open for business” og utga statsobligasjoner, altså lån som kan deles opp og videreselges fritt på markedet. Av de 11 landene sør for Sahara som har begynt å utstede statsobligasjoner siden 2004, er 8 av dem tidligere HIPC-land. Det var stor optimisme knyttet til de høye eksportprisene på råvarer, og forholdene la seg til rette for store investeringer og oppbygging av nye gjeldsbyrder. Da råvareprisene senere sank, viste det seg at lånefesten, som både kreditorer og debitorer var med på, hadde gått over styr og at gjelda ikke var bærekraftig.

SLUG ønsker en god gjeldsdebatt

SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk jobber med strukturelle årsaker til at gjeldsproblemer oppstår igjen og igjen, blant annet gjennom vårt fokus på ansvarlig utlån og låneopptak. Uhåndterbare gjeldsbyrder fra lån inngått uten demokratisk forankring er dessverre fortsatt et altfor aktuelt tema i fattige land, men dette er på langt nær hovedsaken i SLUGs analyse- og informasjonsarbeid.

Aksjon Slett U-Landsgjelda har ikke vært organisasjonens navn de siste 5 årene, nettopp fordi vi utvikler oss i takt med tiden og ønsker å bidra til en nyansert og bred forståelse av gjeldens stilling i global politikk og relasjoner. Våre nettsider inneholder svært mye oppdatert informasjon om globale gjeldsspørsmål, blant annet om ting Toje mener å hevde at vi har “glemt å informere om”, for eksempel Kinas rolle som kreditor og problemer med korrupte styresmakter.

Mye har skjedd på gjeldsfeltet siden Aksjon Slett U-landsgjelda sammen med millioner andre aksjonerte for en historisk ettergivelse av fattige lands gjeld ved årtusenskiftet. Vår jobb er å informere og bidra til norsk politikk på området, slik at vi holder tritt med utviklingen.

Fortsatt behov for nyanserte analyser

Et komplekst område som gjeld er krevende å kommunisere til et bredt publikum med varierende forkunnskaper, noe som kan gjøre forenklende virkemidler (slik som tegneserier) nødvendige for å skape engasjement. Toje og alle andre som tar turen innom våre nettsider vil likevel finne langt dypere og godt kildebelagte faglige analyser av globale gjeldsspørsmål.

At sivilsamfunnsorganisasjoner mottar offentlig støtte for å bidra til politikkutvikling, inkludert gjennom kritikk, er ikke noe nytt i Norge. Tvert imot er det en sentral del av vår demokratiske samfunnsmodell. Vi i SLUG tar vår oppgave som informasjonskanal omkring globale gjeldsspørsmål og mulige løsninger på alvor. Alt engasjement i saken er positivt, også kritiske røster. Derfor håper vi flere vil bruke tid på å sette seg inn i våre faglige bidrag før de stempler oss som en del av problemet heller enn en bidragsyter til mulige løsninger.