Visjonen om et samfunn der kjønn ikke spiller noen rolle, lever i beste velgående

Genusplaneten Sverige er et yndet fascinasjonsobjekt for mange nordmenn. I Sverige, kan man jo få inntrykk av, er det nemlig ikke diskutabelt at forskjeller mellom menn og kvinner skyldes miljø og ikke arv. Til og med regjeringen har slått fast at det er slik. Sosialkonstruktivisme er opphøyet til statsreligion.

Med en slik status følger det naturlig nok storstilte satsinger på å frigjøre befolkningen fra deres kjønnsnormative tvangstrøyer. Det finnes barnehager der kjønnsspesifikke pronomener og leker er bannlyst. Arbeidet for å passe på at folk ikke bruker gammeldagse kjønnsnormative ord og uttrykk, er nok også kommet lenger enn i Norge. Det finnes et nasjonalt sekretariat for genusforskning som har til oppgave å spre et sosialkonstruktivistisk perspektiv på kjønn innen høyskole- og utdanningssektoren. Sekretariatet jobber ikke for å fremme likestilling eller kunnskap om kjønn, men for at flest mulig ser verden gjennom dets egne venstreradikale briller.

Dette temaet har blitt aktuelt igjen de siste ukene gjennom en bokutgivelse som mange også i Norge nok har fått med seg, Genusdoktrinen av Ivar Arpi og Anna-Karin Wyndhamn. Boken har opphav i en artikkelserie Arpi skrev i Svenska Dagbladet for noen år siden. Boken ble senere finansiert gjennom crowdfunding, og Wyndhamn har blitt rekruttert til prosjektet som en muldvarp fra innsiden. Hun har selv vært ansatt ved Sekretariatet for genusforskning. Et interessant innslag i boken er at den er krydret med Wyndhamns dagboksnotater fra livet på innsiden av denne særdeles ideologisk ensporede institusjonen.