Nå er det bevist: Cancel culture er ikke en myte

Forskere med meninger som står i konflikt med sine kollegers, vil i større grad oppleve ytringsrommet som smalere, ifølge en ny studie.

Publisert

Begrepet cancel culture – eller kanselleringskultur på norsk – har preget den offentlige debatten de siste årene. Formålet er å fjerne uønskede meninger, og personene som ytrer dem, fra ordskiftet, gjerne begrunnet med at meningen eller meningsytreren bryter med hva som er akseptabelt å uttale offentlig, og at slike ytringer i seg selv utgjør en trussel mot – eller i seg selv er direkte skadelig for – en gruppe. Fenomenet har vært særlig omdiskutert på amerikanske universiteter.

De som roper varsku, finner støtt og stadig saker de mener peker i retning av et trangere offentlig ytringsrom. For en uke siden skrev Khrono at et varsel mot biologiprofessor Kristian Gundersen var blitt sendt til Universitetet i Oslo som følge av Gundersens ordvalg i en tweet. Professoren tvitret om saken, og stilte spørsmål ved om dette var et tilfelle av kanselleringskultur. «Stadig disse små forsøkene», avsluttet han med.


For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS