SPALTIST

Det er lett å være enig i at man bør ha respekt for ærlig arbeid. Å snakke nedsettende om manuelle jobber er snobbete og latterlig. Men det er hverken banebrytende eller modig å påpeke dette, skriver spaltist Torstein Ulserød.
Det er lett å være enig i at man bør ha respekt for ærlig arbeid. Å snakke nedsettende om manuelle jobber er snobbete og latterlig. Men det er hverken banebrytende eller modig å påpeke dette, skriver spaltist Torstein Ulserød.

Klasseoppgjør uten substans

Det fremstår som et ganske tomt budskap å hevde at de relativt sett moderate lønnsforskjellene i Norge innebærer en nedvurdering av manuelle jobber.

Publisert

Under overskriften «Vi trenger flere i kjeledress, færre i dress» skrev Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås i Aftenposten lørdag 29.2. om det han mener er en nedvurdering av praktiske, i betydningen ikke-akademiske, jobber. Nylig var arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen ute i samme ærend, da han i VG tok et oppgjør med forestillinger om at noen yrker er mindre verdt enn andre, og den nedlatende holdningen som ligger i uttrykk av typen «bare sitte i kassen på Kiwi».

Det er lett å være enig i at man bør ha respekt for ærlig arbeid. Å snakke nedsettende om manuelle jobber, eller de som utfører dem, er snobbete og latterlig. Som både Åmås og Røe Isaksen skriver om, er samfunnet avhengig av at noen vil jobbe i kassen i matbutikken, vaske og male og så videre, og mange slike jobber kan selvfølgelig være givende. Dessuten kan det tenkes andre meningsfulle livsprosjekter enn karriere.

Et utbredt problem?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her