Ikke ned i avgrunnen

I dødshjelpdebatten møter vi hele tiden skråplan-argumentet, sist fra statsministeren. Men at noe blir mer utbredt betyr ikke at vi uunngåelig sklir ned i en umoralsk avgrunn.

Publisert Sist oppdatert

I sitt politiske frieri til KrF har Erna Solberg gått ut mot dødshjelp med de vanlige argumentene, krydret med paternalisme og feilinformasjon om forholdene i Nederland. Minervas Jan Arild Snoen har korrigert noe av rotet, men den høyst populære skråplan-argumentasjonen som Solberg tangerte fortjener ytterligere opprydning.

Argumentet forestiller seg at noe åpenbart umoralsk vil være en ustoppelig konsekvens av å tillate noe som ikke er like umoralsk. Vi bør ikke tillate sistnevnte, fordi det fører til førstnevnte. Man kan for eksempel hevde at spedbarnsdrap er en uunngåelig følge av å tillate abort, og derfor bør vi ikke tillate abort. Eller vi bør ikke åpne opp for likekjønnet ekteskap, fordi det leder til ekteskap med kjæledyr.

I dødshjelpdebatten er ikke-frivillig eller ufrivillig medisinske drap antatte konsekvenser av å tillate dødshjelp. Vi kommer til å skli ned et glidende skråplan imot medisinske drap hvis vi legaliserer dødshjelp. Det er vanskelig å forstå – og det begrunnes sjeldent – hvorfor en slik utvikling er logisk uunngåelig, eller i det hele tatt sannsynlig. Det har likevel ikke hindret at skråplanet dukker opp til stadighet. Dets retoriske styrken ligger i vår frykt for hva som kan skje i den usikre fremtid. Og figurativt blir vi lurt til å tro at vi står ved et skråplan der den eneste veien er nedover.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her