Problematisk dødshjelp

Essayet «Jeg vil dø» gir oss bedre innsikt – om det moderne synet på døden, og om diskusjonen om aktiv dødshjelp.

Publisert   Sist oppdatert

Et vanlig argument mot aktiv dødshjelp er at menneskeverdet tappes. Svært syke mennesker kan oppleve at de er en belastning for familien eller velferdssamfunnet og derfor ønske aktiv dødshjelp, for ikke å være en byrde for sine omgivelser. Liberaliseres dødshjelp, risikerer vi at mennesker, som ellers hadde ønsket å leve, velger dødshjelp på grunn av at det oppleves som noe «samfunnet forventer», sier motstanderne av aktiv dødshjelp.

Har vi rett til å forlate våre medmennesker?

Forfatterne Andreas Espegren Masvie og Randi Dorthea Espegren Masvie er inne på det samme, men viser til motsatte tilfeller – vi mennesker plikter ikke bare ikke å være en byrde for våre medmennesker. Kanskje vi nettopp også plikter å være til bry for andre – det er jo en helt naturlig del av mellommenneskelige relasjoner – at vi ikke bare gir, men tar av andre.  Å elske et annet menneske innebærer å bejae og ville det på godt og vondt.  Da ønsker man ikke å bli forlatt av vedkommende.  Espegren Masvie skriver om en kone som blir sint etter mannens død på grunn av aktiv dødshjelp. Hun følte seg forlatt. Kanskje mannen misforstod, hvis han trodde han var til bry.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her