Kommentar

Alabama dømte dommer Moore

Når det kom til stykket var det ikke mange nok som sto sammen med Roy Moore etter de mange anklagene mot ham.

Bilde: Public Domain

Moores nederlag i Alabama er pinlig for Trump og Bannon, og gjør det enda vanskeligere å finne flertall for republikanernes agenda i Senatet. Men Moore var også en uvanlig dårlig kandidat.

Demokraten Doug Jones vant i natt senatsvalget i Alabama ved å slå Roy Moore med 1,5 prosentpoeng. Meningsmålingene hadde på forhånd spriket kraftig, men i gjennomsnitt gitt Moore et lite forsprang. Resultatet er sensasjonelt fordi dette er en svært republikansk stat, der Trump fikk 62 prosent av stemmene og ingen demokratisk senator er valgt siden 1992. For et år siden ville man nok kunne si at det at en demokrat skulle vinne i Alabama ville skje ”when hell freezes over”.

Men når vi skal vurdere det rikspolitiske signalet, er det også viktig at Moore, som er kjent som Judge Moore siden han var høyesterettsjustitiarius i staten, var en uvanlig dårlig kandidat. Selv før Washington Post avslørte at han hadde hatt upassende (i beste fall) forbindelser med unge jenter på 1970-tallet, lå Moore an til å gjøre det dårligere enn republikanerne pleier i denne staten. Sex-trakasseringene kom på toppen, og vippet valget. Et slående funn i valgdagsmålingen er at mens Jones vant med 11 prosent blant kvinner uten barn, vant han med hele 34 prosent blant mødre.

Trump hjalp trolig Moore

Anklagene mot Moore har fått ekstra oppmerksomhet, også utenfor USAs grenser fordi de faller sammen med metoo-kampanjen. Derimot er det uklart om denne kampanjen har påvirket valgresultatet. I Alabama vil mange velgere ha seg frabedt å bli diktert av «de liberale elitene» på kystene og i media. Blant dem kan det massive trykket fra kampanjen frembringe en trass-reaksjon. Trump spilte på dette i sin stadig mer aktive støtte til Moore på slutten av valgkampen. Men det finnes også velgere der som mener at Alabama ved å velge Moore ville gjøre seg til latter, og at det ville være direkte pinlig for staten.

Valgdagsmålingen bekrefter inntrykket fra målingene på forhånd – at Moore gjenvant en del oppslutning på slutten. Blant dem som sier de bestemte seg i desember, vant han med 12 prosentpoeng. Her kan det også spille en rolle at Trump så kraftig gikk inn på hans side. Trump har en lojal tilhengerskare, og noen av disse var nok nølende til Moore da avsløringene kom, men endte med å følge Trump likevel.

Senatsflertallet syltynnt

Den mest umiddelbare effekten av valget er at republikanernes flertall i Senatet krymper fra to til en. Jones er riktignok ikke på plass før etter jul, noe som gir partiet et vindu for å få på plass skattereformen. Der skal Senatets og Husets versjoner forenes. De siste ryktene kan tyde på at det blir visse endringer i Senatets versjon, blant annet at satsen for bedriftsbeskatning øker litt for å finne rom for litt mer kutt i den personlige inntektsskatten, slik Trump har tatt til orde for.

Men når Jones inntar sin plass, blir det enda tøffere å finne flertallet. Omkring et halvt dusin republikanere er i dag usikre stemmer i ulike saker. De må lokkes over med større eller mindre endringer i forslagene. Det holdt så vidt (sannsynligvis) til å sikre en skattereform, men var ikke nok til å avskaffe Obamacare. Når marginen krymper fra to til en, øker forhandlingsmakten til disse.

Huset kan flippe

Demokratene har håp om å gjenvinne flertallet i Huset i mellomvalgene kommende november, og er i dag knapp favoritter til å klare det. Alabama-valget, selv med de nevnte spesielle forholdene rundt republikanernes kandidat, inngår i et mønster, der demokratene gjør det skarpere i ulike suppleringsvalg etter at Trump ble valgt. Det ordinære guvernørvalget i Virginia i forrige måned ga også en noe større seier til demokratene enn forventet.

Det er fremdeles stor kraft i appellen mot the establishment, men man kan ikke nominere hvilken som helst tulling til erstatning.

Nå håper demokratene at selv senatet kan være i spill. Men der er det langt frem, siden det er få utsatte republikanske senatorer på valg neste år – Nevada og Arizona peker seg ut, mens demokratene er i forsvarsposisjon i mange stater som Trump vant i fjor.

Kampen om det republikanske partiet

På republikansk side er Steve Bannon-fløyen, som vanligvis overlapper med Trump-fløyen, svekket. Moore var Bannons mann. Det blir vanskeligere for Bannon å overbevise primærvelgerne om å satse på en ytterliggående ”true believer”, når det lett kan føre til demokratisk seier. Teaparty-bevegelsen frembrakte også kandidater av ulik kvalitet, gjerne ved å nedkjempe establishment. Noen var gode, og ble valgt, blant annet Arizonas Jeff Flake, som er en av Trumps sterkeste kritikere, og Colorados Cory Gardner, en av Moores sterkeste kritikere. Andre var så elendige at republikanerne tapte seter de burde ha vunnet.

Trump mangler impulskontroll, og blir nå assosiert med et nederlag på grunn av det.

Bannon og hans fløy er ivrig opptatt med å skylde Moores nederlag på manglende støtte fra partiet sentralt, der mange (men langt fra et flertall) senatorer (og andre som Mitt Romney) ba folk la være å stemme på Moore, ja noen oppfordret til og med til å stemme på Jones. Jeff Flake ga til og med penger til hans valgkampanje. Det ligger uansett an til mange skarpe oppgjør om partiets kurs fremover når primærvalgene drar i gang neste år. Jeg tror lærdommen fra Tea-Party-bevegelsen vil sette seg. Det er fremdeles stor kraft i appellen mot the establishment, men man kan ikke nominere hvilken som helst tulling til erstatning.

Trump er svekket

Det er også fristende å se frem mot 2020. Trump valgte altså å gå ”all in” for Moore på slutten av valgkampen. Det behøvde han ikke å ha gjort. Moore var ikke en gang hans kandidat i republikanernes primærvalg, og det var en åpenbar nedside for ham – Moore kunne tape. Men sannsynligvis ble det uimotståelig at han igjen kunne markere avstand til ”de liberale elitene” og ”fake news”. Trump mangler impulskontroll, og blir nå assosiert med et nederlag på grunn av det. Men det skulle ikke så mye til for at Trumps intervensjon var det som hadde brakt Moore over kneika.

I valgdagsmålingen er det bare 48 prosent av dem som stemte som sier at Trump gjør en god jobb, like mange sier det motsatte. Dette kan tolkes som at Trump har mistet 14 prosent oppslutning siden valget i fjor, der han fikk 62 prosent i Alabama. Men det er en misforståelse. Også i fjor var det mange som stemte på Trump som ikke likte ham. Det var bare det at de likte Clinton enda mindre, eller stemte på Trump fordi han var republikanernes kandidat.

sent som i september var det 59 prosent i Alabama som mente Trump gjorde en god jobb. Den målingen er riktignok fra Morning Consult, som pleier å ha litt bedre tall for Trump enn Gallup, som ga ham 55 prosent i juli. Men i en Fox-måling i midten av november var andelen nede i 49 prosent. Det ser altså ut til at Trump er skadet av sin relasjon til Moore. Trump hjalp nok Moores oppslutning, men i prosessen ble han selv svekket av Moores upopularitet.

Men velgerne visste hva slags mann de stemte på. De brød seg bare ikke.

På landsbasis er det 37-38 prosent som mener at Trump gjør en god jobb. Det gjør ham sårbar i 2020, men garanterer på ingen måte en demokratisk seier. Det kommer helt an på om de klarer å nominere en kandidat som ikke utløser så mye antipati som Clinton gjorde.

Gillibrand nytt stjerneskudd

Metoo-kampanjen har brakt en ny demokratisk senator frem i lyset, nemlig Kirsten Gillibrand fra New York. Nå forsøker hun og andre å få has på Trump ved å trekke frem igjen tidligere anklager om upassende oppførsel overfor kvinner, og krever at han skal gå av. Men velgerne visste hva slags mann de stemte på. De brød seg bare ikke.

Gillibrand var med i diskusjonen om visepresidentkandidaturet i fjor, men ble valgt bort blant annet fordi hun ble for lik Clinton og virket for lett. Nå har hun ertet på seg Trump, som i går tvitret noe om henne som mange oppfatter som temmelig sexistisk. Det vil styrke hennes profil ytterligere. Men hennes problem er at selv om hun fremstår som den klareste feministen i Kongressen, er det omtrent det eneste hun forbindes med. Dessuten er hun en hvit kvinne fra New York. Det har demokratene prøvd før.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden