Skjev rusformidling

Subtile og mindre subtile kulturelle fordommer sniker seg inn på tusen små måter når vi snakker om alkohol på den ene side og «narkotika» på den andre.

Publisert Sist oppdatert

Den kjente evolusjonspsykologen Steven Pinker startet sin beskrivelse av opplysningstidens intellektuelle bidrag slik: «[D]et begynner med skeptisisme. Historien om menneskets dumskap, og vår mottagelighet for illusjoner og feilslutninger, forteller oss at menn og kvinner er feilbarlige. En bør derfor søke gode grunner for å tro noe.»

Kulturell tradisjon og den ekstatiske gløden av selvsikkerhet er dårlige oppskrifter til kunnskap.

Både den vitenskapelige metoden og idealet om kunnskapsbasert politikk anerkjenner dette, og i det minste overfladisk føler vi oss forpliktet til å gå dit gode grunner leder oss. Dette gjør oss sårbare for ubehaget som kan oppstå når vår tro, våre fordommer og antagelser ikke finner støtte i empiri. En indre dissonans oppstår, og utfallet avhenger av hvor sannferdig man er og hvor dypt selvsikkerheten stikker. Noen gjengir og følger fakta og rasjonalitet med ærverdig presisjon og nøytralitet, mens andre blir nærmest parodiske aktører.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS