Snoen Blogger

Alle bør ikke stemme

Folk som ikke gidder å sette seg det minste inn i politikk, bør heller ikke stemme.

Folk som ikke gidder å sette seg det minste inn i politikk, bør heller ikke stemme.

I løpet av valgkampen kommer politikere og kommentatorer til å snakke om hvor viktig det er at flest mulig bruker stemmeretten, og bekymre seg over at for få gjør det. Noen kommer kanskje sjenerøst til å slå fast at det ikke er så viktig hva du stemmer, bare du stemmer. Andre kommer til å lokke med at det kan bli et veldig jevnt valg, og at nettopp din stemme kan komme til å være avgjørende.

Selvsagt ville det være fint om flest mulig deltok aktivt i den demokratiske prosessen, og dermed hadde godt grunnlag for å velge parti. Jeg har vært politisk aktiv fra jeg var 17 år, og synes politikk er viktig. Jeg må innrømme at jeg irriterer meg litt over TV Norges kampanje for tiden, der de skryter av å være dårligst på politikk. Likevel er jeg uenig i alle utsagnene ovenfor.

Tilfeldig og uinformert
Ganske mange mangler nødvendig kunnskap for å foreta et velinformert valg. Det gjelder ikke minst ungdom (men ung alder går som kjent over). Mange av disse unnlater å stemme, mens andre stemmer fordi de vagt identifiserer seg med en eller annen gruppe eller interesse, eller fordi de liker eller misliker en person. Dersom du ikke gidder å bruke noe særlig tid på å sette deg inn i hva partiene står for, og for eksempel kan oppgi minst tre gode grunner til å stemme på et bestemt parti, synes jeg at du bør la være. Et tilfeldig og uinformert valg er verre enn ingenting.

Din stemme avgjør ikke
At mange ikke gidder å sette seg inn i politikk, eller stemme i det hele tatt, kan faktisk være temmelig rasjonelt, dersom vi ser på valghandlingen som instrumentell. Det at din stemme kan være avgjørende er nemlig en seiglivet myte. Sjansen for at nettopp du, eller din nærmeste familie for den saks skyld, skulle være tungen på vektskålen, er mikroskopisk. Du kan glatt se bort fra den. I hvert fall dersom det er betydningen for deg selv og dine nærmeste du er opptatt av.

Tar du hensyn til effekten for alle nordmenn, eller alle i din kommune, blir regnestykket litt gunstigere – siden din mikroskopiske sjanse til å være tungen på vektskålen, hvis den slår til, vil gi endringer som berører mange. Det er irrasjonelt å bry seg om å stemme Høyre eller FrP dersom du gjør det for å få lavere skatt selv, men litt mer rasjonelt dersom du mener at lavere skatt er bra for samfunnet som helhet.

Ekspressiv stemmegivning
Selv om en del lurer seg selv til å tro at deres stemme kan være avgjørende, tror jeg de fleste innerst inne vet at det ikke er sant. Hvorfor gidder vi likevel? En måte å si det på: Fordi vi er borgere! En mer samfunnsvitenskapelig: Valghandlingen er ekspressiv og psykologisk, ikke instrumentell. (For mer om dette, se Brennans og Lomaskys bok).

Dersom vi har investert litt i å skaffe oss et minimum av innsikt i hva de ulike partiene står for, forteller valg av parti noe om hvilke verdier vi har, hvem vi er eller vil være, og hvem og hva vi vil assosiere oss med. Vi stemmer for å føle oss vel og for å markere tilhørighet.

Men da er vi over i et annet problem, som jeg sliter med fra tid til annen: Hva om vi er så lite imponert over de partiene vi har å velge imellom at vi ikke vil gi noen den moralske anerkjennelsen det er å stemme på dem?

Kanskje jeg kommer tilbake til denne problemstillingen om to år.

Og til deg som har lest denne artikkelen på det litt obskure nettstedet Minerva: Sjansen for at du er tilstrekkelig interessert i politikk til at du bør stemme, er stor.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden