Politikk

– Alle bør være enige om at dagens flyktningsystem er dårlig

Samtidig har gitt ekstremt alvorlige konsekvenser for europeisk politikk, sa Andresen.

Bilde: Gémes Sándor / SzomSzed / Wikimedia Commons

Det sa redaktør Nils August Andresens på gårsdagens Minervadebatt.

Både innvandringsliberale og -restriktive bør kunne enes om at dagens asylsystem er dårlig, mente Andresen da han i går innledet på Minervas debatt om asylpolitikken (se opptak her).

Minervas debatt om flyktningpolitikk 9. januar

  • Nils August Aandresen, Minervas redaktør.
  • Terje Einarsen, professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
  • Marta Bivand Erdal, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
  • Sylo Taraku, ved Tankesmien Agenda.
  • Minervas Helge Øgrim var ordstyrer.

Andresen brukte innledningen til å komme med en sterk kritikk av asylsystemet:

  • Mot slutten av 2016 var det 17,2 millioner UNHCR-flyktninger i verden, i tillegg kom flere millioner Palestina-flyktninger og mange millioner internt fordrevne.
  • I 2015 og 2016 kom det 1,3 og 1,2 millioner flyktninger til Europa, rundt 40 prosent av dem får opphold. Det innebærer at Europa årlig hjelper kun rundt én prosent av verdens flyktninger ved å gi dem opphold.
  • I 2015 og 2016 døde rundt 4000 på vei til Europa, i fjor døde 3000.
  • Det er vanskelig å skille økonomisk migrasjon og flukt, ikke minst fordi mange mangler dokumentasjon og papirer på hvem de er og hvor de kommer fra.
  • Etnisitet, kultur og religion har blitt ekstremt eksplosive spørsmål i Europa og Norge.
  • Samtidig gir flyktningestrømmen en økonomisk utfordring: Mottak av flyktninger er dyrt, og Brochmann I og II beskriver langsiktige økonomiske utfordringer.
  • Man kunne brukt pengene til å hjelpe på annet vis.
  • Samtidig gir situasjonen ekstremt alvorlige konsekvenser for europeisk politikk, mente Andresen: Høsten 2015, etter Angela Merkels «Wir schaffen das», gikk høyrepopulister fram rundt 7 prosent i gjennomsnitt i Europa.
  • I Polen vant partiet Lov og rettferdighet, som har en problematisk agenda, og som både utfordrer rettsstaten og det europeiske prosjektet.
  • Før «Wir schaffen das» lå Remain an til å vinne Brexit-avstemningen med 10 prosent, men mistet oppslutning hver dag siden, til de tapte.
  • Det er mulig at også Trump fikk drahjelp av flyktningkrisen.
  • Forsker Jakob Ravndal har funnet at høyrepopulisme henger sammen med størrelsen på innvandringen, noe man ser også i Norge og Sverige.
  • Vi fører en inkonsekvent politikk, sa Andresen: Det kommer relativt mange, men vi gjør også ekstremt mye for å hindre dem i å komme.
  • Man får ikke visum til å søke asyl, og man får ikke søke asyl uten å komme hit: Vi gjør alt vi kan for at de som har rett til å få opphold, ikke skal kunne utøve retten til å søke.
  • Så: Kunne vi endret på det? Så alle kunne komme og søke? Det kom 1,3 millioner til Europa og 160 000 til Sverige i 2015, og de kom på tross av systemet. Uten krav om visum ville tallene vært fullstendig uhåndterlige.
  • I tillegg handler dagens politikk om å sende strenge signaler: Under flyktningkrisen i Norge sendte man signaler for eksempel ved å frata flyktningene verdigjenstander.
  • Det er smålige ting som skal gjøre livet kjipt for dem slik at man viser at Norge ikke er bra å komme til, og det finnes belegg for å hevde at strategien fungerer.
  • Systemet er heller ikke innrettet for å integrere flyktninger fra dag én. De får for eksempel ikke arbeidstillatelse, og et stort flertall på Stortinget opplever at politikken er helt nødvendig for å ha en viss kontroll.

Alle bør være enige om at dette systemet er dårlig, mente Andresen.

I stedet bør vi ønske oss et forutsigbart system der politiske vedtak ligger til grunn for hvor mange som får opphold, og hvor man kan bryte lenken mellom økonomisk migrasjon og flukt. Men da må vi ha et globalt system der flyktninger får opphold i andre land enn i det rike nord. Mange vil tenke på det som avlat, at vi kjøper oss fri, men det er den beste løsningen for alle parter.

Andresen kom særlig med ett konkret forslag:

  • At vi betaler land som har en akseptabel sikkerhetssituasjon, som Uruguay, Brasil, Indonesia, Botswana eller andre, for å ta imot og integrere flyktninger, slik at det ikke lenger blir så interessant med økonomisk migrasjon.

Da kan man også gi hjelp til flere av de mange millioner flyktningene som befinner seg i en ekstremt krevende situasjon, men som ikke kommer til Europa og Norge, mente Andresen.

Hvordan reagerte Einarsen, Ersdal og Taraku? Les oppsummeringen av debatten som helhet:

– Det er mye farligere å reise til Europa som asylsøker enn å bo i Afghanistan

Andresen har tidligere skrevet om asylsystemet på Minerva:

Vi trenger et nytt asylsystem

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden