Politikk

Alle mann til sykkelpumpene

Bygdøveien. Foto: Jan-Tore Egge, CC BY-SA 4.0

Høyre ber om at man setter planene for den kontroversielle sykkelveien på Bygdøy på vent.

På Bygdøy er det planlagt å lage en tre meter bred sykkelvei og et to meter bredt fortau, inkludert en midtrabatt med lyktestolper, forbi Kongsgården – en strekning på om lag 1,6 kilometer – gjennom et fredet kulturlandskap. Det vil mange blant lokalbefolkningen helst slippe.

– Området ble fredet i 2012. Enkelte hadde ønsket seg sykkelvei lenge, så samtidig med fredningen ble det vedtatt en reguleringsplan hvor sykkelveien er regulert inn. Men det er beskrevet i reguleringsplanen at sykkelveien skal være tilpasset landskapet: Av §6 i reguleringsplanen står det som punkt én; «Veianlegget skal utformes slik at det fremstår med et arkitektonisk og materialmessig uttrykk som harmonerer med landskapet». Det var først for et halvt år siden at det ble klart hvor stort det planlagte inngrepet er, forteller Ingrid Torp, som er aktiv i gruppen «Aksjonsgruppen mot asfaltering av Kongsgårdjordene».

Sykkelveien skal etter planene stå ferdig om to år. For å få til det må over 100 trær hugges ned, blant annet deler av den historiske alleen som går fra nederst i Bygdøyveien og helt til Kongens sommerresidens. Også lindetrerekken langs gårdsbruket, og de ca. 200 år gamle furuene ved starten av Museumsveien, som er såkalt kalkfuruskog, skal hugges ned.

Det vil ikke lokalbefolkningen ha noe av. De mener utbyggingen ikke tar hensyn til at kulturlandskapet er fredet, og at inngrepet er for massivt.

– Dette er et fredet landskap, hvor en sykkelvei med motorvei-estetikk ikke hører hjemme, sier Torp.

Det første aksjonsgruppen gjorde, var å teipe på trærne for å synliggjøre hvor omfangsrike de forestående sykkelveiplanene var.

– Jeg sykler hele året selv, men det virker som om akkurat dette prosjektet er dårlig fundert. Det er klart at Bygdøy har, og kommer til å ha, store trafikkproblemer i årene som kommer på grunn av alle museumsattraksjonene her. Derfor skulle man tro at politikerne ville se på hele trafikksituasjonen istedenfor bare å låse seg til denne sykkelveien, sier Torp.

Hun forteller at Bygdøy allerede har en sykkelvei som brukes av lokalbefolkningen.

– Det er en vakker grusvei som allerede er i bruk. Den er dessuten raskere enn det ville være å sykle rundt. Men vi er ikke i mot en ny sykkelvei, derfor har aksjonsgruppen engasjert  Simen Gylseth, fra de anerkjente landskapsarkitektene Bjørbekk og Lindheim, som har laget et alternativt prosjekt for å vise at det går an å få til en sykkelvei som følger landskapet, som tar vare på trærne, og som vil være en positiv opplevelse for de syklende, sier hun.

Strid om sykkeltall

Det er i alt tre grupper som offisielt har klaget inn dispensasjonen fra Riksantikvaren, som kommunen trenger for å gjennomføre planene, til Klima- og miljødepartementet, som nå skal behandle saken. De tre gruppene er Fortidsminneforeningen, Nasjonal aksjon for sykkeltrafikk på Bygdøy, samt en gruppe på ti privatpersoner representert ved advokatfirmaet Bull & Co.

I sistnevnte gruppe er Fredrik Sneve, som har engasjert seg sterkt i saken. Han understreker at det ikke dreier seg om at man ikke vil ha sykkelvei. Andre alternativer bør imidlertid utredes grundig før man tar en avgjørelse om å gripe inn i et så unikt landskap, mener han.

– Kommunen gjennomførte en sykkeltelling i tidsrommet 23 juni – 8 juli i 2016, som er høysesong for syklister. Etter målingen gikk kommunen ut i mediene og sa at de hadde registrert 1600 syklister flere dager i Dronning Blancas vei, men det tallet er svært misvisende. Jeg har selv sett rapporten, og ved det ene målestedet, ved Bygdøylokket, tellet de i gjennomsnitt 33 syklister og 25 gående i timen. Og det er da målt begge veier, altså om lag femten inn og femten ut. Ved neste målepunkt, som er bussholdeplassen ved Kongsgården, er tallet sunket til i gjennomsnitt 11 syklister og 10 gående per time. Det viser at ca. 2/3 av syklende og gående forlater hovedveien og bruker de mange turveiene som eksisterer idag, lenge før man kommer så langt som til gårdsbruksanlegget. Dette er turveier fra Folkeparktiden, som leder en til Folkemuseet på østsiden, eller badeplassene på vestsiden av «hovedveien», sier Sneve.

Han forteller at kommunen legger sykkelhåndboken til Statens veivesen til grunn for planene. Denne håndboken angir tabeller for hvor brede sykkel- og gangveiene skal være basert på volumet av syklister og fotgjengere. Den veivarianten kommunen har valgt, er ment for 300–750 syklister og 50–200 gående per time. Det er en sykkelvei som vil tillate at man sykler i 40 kilometer i timen.

– Når sykkeltellingen viser at det er snakk om 11 syklister og 10 gående i gjennomsnitt per time, kan man bruke halve bredden av den sykkelveien som nå er planlagt. Forskjellen på 2,5 og 5 meter vei i dette området, har ekstremt mye å si. Å argumentere for å kappe ned alle disse trærne for å disponere for en sykkelvei som er tiltenkt et 10-70 ganger så høyt sykkelvolum som sykkeltellingen viste i «høysesong», hører ingen steder hjemme, sier Sneve.

Trærnes tilstand

Riksantikvaren har lagt til grunn for dispensasjonen at trærne som skal hugges, er gamle og svekket. Dette er basert på en tilstandsrapport utarbeidet av Oslo Kommune i 2014. Aksjonsgruppen og Fortidsminneforeningen har hyret inn to uavhengige arborister som bestrider funnene i tilstandsrapporten.

Minerva har fått tilgang til de to uttalelsene fra arboristene, og ingen av dem deler oppfatningen om at trærne uansett snart må hugges ned. Tvert imot mener begge at de aller fleste av trærne er bevaringsverdige.

Stridstrærne i Kongsalleen er anslått til å være 120–130 år gamle. Den ene arboristen uttaler seg slik: «Asketrær kan bli rundt 200 år gamle i Norge, dersom de har gode vokseforhold. Det finnes også ekstreme tilfeller der asketrær har blitt over 500 år (…)Trærne, som er i god tilstand har potensielt over 70 år igjen av sin normerte levetid og enkelte trær kan leve i flere hundre år til.»

Fredrik Sneve forteller at den planlagte sykkelveien vil gripe inn i et sårbart område.

– Bygdøy står i en nasjonal særklasse når det gjelder naturverdier og biologisk mangfold. Et eksempel på det er kalklindeskogen på naturreservatet Dronningberget, som har et unikt biologisk mangfold med inntil 250 forskjellige sopparter. Det er blant annet en gammel og stor eik som står ca. 1,5 meter fra fortauet langs bilveien. I den eika har de funnet den svært sjeldne soppen tårekjuke: Den soppen er det tredje funnet i Norge noen sinne, og er en ekstremt utrydningstruet soppart. Til tross for dette er kommunens plan å grave opp hele veien og fortauet og flytte bilveien en meter til høyre, og dermed enda nærmere eiketreet. Røttene til den massive eika går innunder bilveien, og det er en betydelig fare for at den kan bli skadet og dermed komme til å dø som følge av anleggsarbeidet. Det er bare ett eksempel fra dette prosjektet på svært manglende forståelse for de naturverdiene som ligger langs denne strekningen. Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor kommunen så inderlig ønsker å gjøre det på denne måten, sier Sneve.

Høyre vil sette planene på vent

– I 2012 mente man at det var behov for en sykkelvei i området, men det var veldig lite diskusjon om hvor mye inngripen dette ville innebære. Da det ferdige prosjektet ble presentert, var det omfattende, og innebar at mange av trærne måtte felles, samt betydelige inngrep i kulturlandskapet. Vi mente da at det var behov for en tenkepause for å se om det fantes andre alternativer som innebar mer hensyn til kulturlandskapet, sier Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Eirik Lae Solberg.

– Vi mener alternativet til aksjonsgruppen bør utredes grundig. Dette alternativet er forhåpentlig mer skånsomt enn det sykkelprosjektet som nå er lagt frem. Vi mener også at det er behov for en sykkelvei som gjør det mulig for både beboere og besøkende å ta seg trygt frem og tilbake på sykkel, men vi synes forslaget til aksjonsgruppen er svært interessant, og vi vil be om at forslaget blir utredet grundig. Men vi er altså ikke imot sykkelvei. Vi ønsker en utsettelse for å få alternativet på bordet og få Klima- og Miljødepartementets behandling på plass før bystyret tar en avgjørelse, sier Lae Solberg.

MDG avviser kritikken

Sykkelmålingen viste at det er svært få syklister på denne strekningen: om lag tredve i timen. Hvorfor vil MDG likevel bygge en sykkelvei som er ment for 300–750 syklister i timen?

– Sånn som den veien er utformet i dag, vet vi at det er ganske høy forekomst av ulykker. Veldig lenge har man ønsket å gjøre noe med den veien, både for bilister, syklister og fotgjengere. Utredningsarbeidet har foregått helt siden 2003. Men når det kommer til antall syklister, er det viktig å huske på at den løsningen som nå skal lages på Bygdøy, er ikke bare for dem som sykler der i dag, men for å legge til rette for veksten i området rundt og ha en ordentlig løsning for både syklister, bilister og fotgjengere i årene som kommer. Vi jobber for at 25 prosent av hverdagsreiser i Oslo skal foretas på sykkel innen 2025, sier Anja Bakken Riise (MDG), byrådssekretær for miljø og samferdsel.

Hva skal dette prosjektet koste? Er det god bruk av skattepenger å hamre ut en motorveilignende sykkelvei til en håndfull rike mennesker?

– Det som er viktig for oss, er at vi får en trygg og trafikksikker vei. Hele prosjektet er en veldig styrkning av tryggheten for både bilister, syklister og fotgjengere. Pengebruken i dette prosjektet skiller seg ikke vesentlig fra andre prosjekter, men man har selvsagt gått grundig til verks for å ta vare på kulturlandskapet. Vi skal blant annet bygge salamanderunderganger for å ta vare på lokal fauna. Men i sin helhet skiller ikke dette prosjektet seg fra andre lignende prosjekter. Generelt er det samfunnsøkonomisk veldig lønnsomt å bygge sykkelvei. Man får veldig mye igjen per krone, sier Bakken Riise.

Hva svarer du til kritikken om at man griper inn i sårbar natur?

– Riksantikvaren har utarbeidet en grundig redegjørelse for hvorfor de mener kommunens forslag er det som treffer best på å ivareta de kulturhistoriske verdiene på Bygdøy. Riksantikvaren er blant annet veldig opptatt av at alléen skal gjenplantes i sin opprinnelige stand, fra dagens 12 trær, til 24 nye friske som kan leve i lang, lang tid fremover. Riksantikvaren peker også på at det alternativet forslaget som er utarbeidet av aksjonsgruppen, bruker mye mer areal enn kommunens forslag. Kommunen har allerede nedskalert arealet fra den opprinnelige reguleringsplanen med 2200 kvadratmeter, slik at vi hindre ytterligere nedbygging av matjord. Kommunen har gitt klar beskjed om at vi vil gjenplante alle trær som grunneier ønsker gjenplantet. Her er det i stor grad Riksantikvar og grunneier som har lagt premissene for både trefelling og ny beplantning, sier Bakken Riise.

***

* I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at «om lag 120–130 gamle allétrær hugges ned». Teksten er endret for å reflektere det forhold at bare 12 av disse trærne ligger i alleen.

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

49,- /måned
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden