Kultur

– Alle varselklokkene i alle landets folkebiblioteker må ringe

– Når nedgangen er så markant, må man gjøre noe, sier Kristin Danielsen.

Bilde: Ilja Hendel / Kulturrådet

Det sier tidligere Deichman-sjef Kristin Danielsen. – Nedgangen er ikke nødvendigvis urovekkende, mener derimot Aslak Sira Myhre ved Nasjonalbiblioteket.

– At færre besøker biblioteket, bekymrer meg, sier Knut Olav Åmås, som har vært opptatt av bibliotekene både som kulturredaktør i Aftenposten, statssekretær og nå direktør i Fritt Ord.

Åmås snakker om de nye tallene fra SSBs kulturbarometer for 2016, som viser at folkebibliotekene var den kultursektoren som tapte mest fra 2004 til 2016: Andelen av befolkningen som besøkte et folkebibliotek i løpet av et år, sank fra 54 til 46 prosent.

Utlånet går også ned, men det er ikke noe rart, for biblioteket har fått sterk konkurranse som informasjonskanal i samfunnet de siste årene, mener Åmås.

– Men at folkebiblioteket er blitt et mindre attraktivt sted å være, er ikke bra. Det er jo et av de få stedene vi har igjen som er uten terskel og uten egenbetaling, sier han.

SSBs tall viser at det spesielt er barn og unge som faller fra: For eksempel besøkte 9-15-åringene et folkebibliotek i snitt 11,2 ganger i året i 1991. I 2016 gjorde de det bare 5 ganger i snitt. Det er mer enn en halvering.

«Bibliotekene må utvikle strategier for å holde på de unge, og det må de må klare for å opprettholde egen legitimitet», sa kulturforsker Georg Arnestad til Minerva på onsdag.

– At folkebiblioteket er blitt et mindre attraktivt sted å være, er ikke bra, sier Knut Olav Åmås i Fritt Ord.

Fritt Ord

Når de blir 10 år gamle

– Alle varselklokkene i alle landets folkebiblioteker må ringe, sier Kristin Danielsen, tidligere biblioteksjef på Deichman i Oslo og nå direktør i Kulturrådet.

Danielsen reagerer, slik som Arnestad og Åmås, på den kraftige besøksnedgangen blant unge.

– Funnene er veldig, veldig viktige. Når nedgangen er så markant, må man gjøre noe, sier hun.

Vi må forstå at dette er en generasjonssak, mener Danielsen: – Selv vokste vi opp med å bli leid i hånda til biblioteket. Men hvis barna våre faller fra, hvordan kan bibliotekene forbli relevante da?

At barn og unge faller fra, er ingen ny utfordring, og da Danielsen var Deichman-sjef, satset de på oppgraderte filialer og lengre åpningstider med såkalte «meråpne» biblioteker, der man kan låse seg inn med lånekort 07-23.

Bibliotekdebatten på Minerva

Resultatet var overbevisende: De fire siste årene har Deichman sett en besøksvekst på nær 20 prosent, noe som også innebar en økning i antall besøk per innbygger. Om økningen også gjelder barn og unge, har de ikke gode tall på, men de jobbet også med tiltak rettet spesielt mot 10-19-åringene, forteller Danielsen.

– Bibliotekene er veldig gode på barnehager og grunnskolen. Vi har stålkontroll på de minste, pleide jeg å si. Det er alltid tjue små kropper i refleksvest på et bibliotek på dagtid.

Les også Kristian Meisingsets analyse av kulturbarometeret: Resultatet av Kulturløftet: ingenting.

Men når de unge blir 10 år gamle, inntreffer en magisk tid, forteller Danielsen.

– De unge skal ta egne initiativer, etablere egne kulturinteresser og reise rundt i byen på egenhånd, og for at de da skal velge å dra til biblioteket, må det være et attraktivt sted for dem.

– Én faktor er åpne og tiltalende fysiske rom. En annen ting er tjenestene: Skjer det noe på biblioteket som barn og unge vil bruke tiden sin på?

Minerva er høyresidens nettavis: Bestill abonnement her, kun 49,- i måneden!

Den aller viktigste gruppen

I dag ligner for mange biblioteker for mye på hverandre, mener Danielsen.

– Det er en tendens til «copy paste» blant bibliotekene. Dette er vanskeligere for de små bibliotekene, men større bibliotek med flere filialer og bydeler med forskjellige behov kan se an området sitt og vri tjenestene sine for å nå folk der.

– Jeg er sikker på at hvis man vil nå fram til 10-19-åringene, så kan man det, sier Kristin Danielsen i Kulturrådet.

Ilja Hendel / Kulturrådet

For å treffe 10-19-åringene, må bibliotekene se helt spesifikt på hva de kan tilby dem, mener Danielsen. På Deichman etablerte de i 2016 Biblo, en filial på Tøyen som bare er åpen for 10-15-åringer, og som har vært en dundrende suksess. Resultatet viser at det er mulig å lokke ungdommer til biblioteket, mener Danielsen.

– Jeg er sikker på at hvis man vil nå fram til 10-19-åringene, så kan man det.

– Men man må virkelig ville det, understreker hun.

– Og det går en debatt i bibliotek-Norge nå om hvor viktig den gruppen er. Jeg mener det er den aller viktigste. Jeg pleier å si at man kan jobbe med folk til de blir rundt 25 år gamle, etter det er mange av de store valgene i livet tatt. Har man ikke vunnet dem da, er de tapt.

Les også intervju med Mariann Schjeide: – Det har stoppet litt opp på de mindre bibliotekene.

Bedre kunnskap til kultur og kunnskap

En som er mindre uroet over nedgangen i besøk fra barn og unge, er Aslak Sira Myhre, som er direktør ved Nasjonalbiblioteket

– Befolkningens tilgang til kultur og kunnskap er blitt bedre, derfor er ikke nedgangen nødvendigvis urovekkende, sier Sira Myhre.

– Utviklingen innebærer et stort framskritt for folkeopplysningen og demokratiet, sier Aslak Sira Myhre i Nasjonalbiblioteket.

Nasjonalbiblioteket

Sira Myhre trekker opp litt andre linjer enn Arnestad, Åmås og Danielsen: Folkebibliotekene fyller en samfunnsrolle, og bruken av dem speiler samfunnsutviklingen.

Fra 1991 til 2004 gikk andelen som brukte folkebibliotekene opp. Den mest sannsynlige årsaken var tilbudet på gratis internett og tilgangen til såkalt nye medier, som musikk og film, sier Sira Myhre. Når andelen som besøker bibliotekene har sunket etter 2004, skyldes det at internett er bygget ut over hele landet og at musikk og film kan strømmes, mener han.

– Behovet er ikke det samme som før, og dermed er grunnlaget for veksten borte. Det gjør at bibliotekene igjen må endre seg, sier Sira Myhre.

Lesningen har uansett økt

Det trenger heller ikke å være et problem at barn og unge velger bort folkebibliotekene og besøker dem langt sjeldnere enn før, mener nasjonalbibliotekaren.

Én ting er at skolebibliotekene, også skolebibliotekene i den videregående skolen, som har utviklet seg mye de siste tyve årene, faller utenfor SSBs tall.

– I perioden fra 2004 har også befolkningens lesning økt, særlig i den yngste aldersgruppen, forteller Sira Myhre.

Mens 31 prosent av 9-15-åringene leste en snittdag i 1991, var tallet 33 prosent i 2016 (fig. 1), og de bruker omtrent like lang tid på lesing som før (fig. 2), viser SSBs mediebarometer for 2016.

At de yngste besøker bibliotekene sjeldnere, henger antakelig sammen med at de har bedre tilgang til bøker fra andre kilder, påpeker Sira Myhre: – Og den antakelsen styrkes av at vi ser at det er de som har lavest kjøpekraft, som tilbringer mest og lengst tid på biblioteket.

– Bør det ikke være et mål i seg selv at barn og unge skal besøke bibliotekene?

– Bibliotekene er folkeopplysere og kulturformidlere. Det er selvsagt et mål at barn og unge bruker dem, og derfor jobber bibliotekene med skolene for å sikre at alle barna kommer innom biblioteket i løpet av utdanningen.

Målet er imidlertid ikke være at folk skal oppsøke det fysiske bibliotekrommet så ofte som mulig, men at de skal ha tilgang til bøker og kunnskap og bruke muligheten aktivt, mener Sira Myhre.

– De siste tiårene har bibliotekene vært ekstremt gode til å være i forkant av utviklingen, noe vi nå ser i utviklingen av biblioteket som møteplass og digitalt tilgangspunkt. I framtiden vil bibliotekene fortsette å endre seg for å fylle rollen som folkeopplyser.

Anseelsen er avgjørende

Mens Danielsen mente at alle varsellampene må blinke, og mens Åmås var mest bekymret for nedgang i besøk, og ikke så bekymret for nedgangen i utlån, er ikke Sira Myhre nevneverdig bekymret for noen av delene.

Nasjonalbibliotekets statistikk viser at det spesielt er utlånet av faglitteratur som har falt. Skjønnlitteratur for voksne har falt saktere, og skjønnlitteratur for barn har gått opp og ned, men vokst kraftig de siste årene: Fra 6,49 bøker per 0-14-åring i 2002, til 7,93 bøker i 2016 (fig. 3).

At folk ikke låner like mye sakprosa og ikke oppsøker biblioteket for å slå opp i oppslagsverk, skyldes at kunnskapen er tilgjengelig på internett, påpeker Sira Myhre.

– Det er et stort framskritt for folkeopplysningen og demokratiet, selv om det betyr færre besøk i bibliotekene, sier han. Utfordringen for folkebibliotekene, mener han, er i dag å få tilgang til kunnskapsbaser som er stengt for folk fordi de er dyre eller rettighetsbegrensninger.

Det eneste fallet som virkelig bekymrer Sira Myhre, er interessenedgangen: Mens 39 prosent av befolkningen var interessert i bibliotekene i 1994, var tallet 27 prosent i 2016.

– Alle brukerundersøkelser viser at folkebibliotekene er de mest populære tilbudene i norske kommuner, og at de står ekstremt sterkt i befolkningen, påpeker han.

– Men hvis befolkningens generelle interesse for bibliotek går ned, vil det på svikt svekke bibliotekenes posisjon. Bibliotekenes anseelse er avgjørende for framtiden, avslutter Sira Myhre.

Les også om andre tall fra barometeret: Kunsten taper: Høyt utdannede gikk dobbelt så ofte på utstillinger i 1991.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden