Debatt

Alltid en unnskyldning

Å unnta seg vårt globale ansvar for klimaet kan ikke være i tråd med konservatismens grunntanker, skriver Anders Skyrud Danielsen i et svar til Pål Mykkeltveit.

Bilde: Pixabay / CC0.

Det er ikke så ofte en ekte konservativ samfunnsdebattant snakker om klima. Anledningen burde vært brukt på å faktisk komme med klimapolitikk.

Pål Mykkeltveit skriver i et svar på min spaltetekst at konservative nok ikke vil akseptere mine og MDGs premisser for klimapolitikken. Det synes jeg selvfølgelig at de bør, men først vil jeg berømme Mykkeltveit for å ta bladet fra munnen og tørre å ta “k-ordet” i sin munn (klima, ikke konservatisme). Det går lang tid mellom hver gang en konservativ diskuterer klima, så jeg ønsker selvfølgelig å ta utfordringen!

Det kan godt være at jeg ikke forstår konservatismen så godt, men jeg tror heller ikke Mykkeltveit forstår mine premisser. Slik jeg forstår Mykkeltveit har han to premisser selv: det første er at vi må gjennomføre den klimapolitikken som er effektiv, og den andre er at Norge er et så lite land at selv om “hele landet vårt hadde blitt skylt på havet, hadde det ikke hatt noen merkbar innvirkning på klimaendringene”.

Det første først – her er vi helt enige. Problemet er at når Mykkeltveit skriver at konservative ikke vil være med på MDG sin politikk, må jeg nesten spørre om hvilken klimapolitikk de da vil være med på? Den første tiltaksutredningen for klimakutt i Norge kom i 1990 og er skrevet på skrivemaskin. Den første utredningen av kostnadene ved et grønt skatteskifte kom få år etterpå. Det bør være mulig etter snart 30 år for konservative å peke ut hvilke «effektive klimatiltak» de faktisk er for, og kjempe for dem.

Her har konservative langt mer innflytelse over dagens sittende regjering enn oss grønne. Det kan ikke alene være MDGs oppgave å komme med forslag, og de konservatives oppgave å sitte tilbakelent og vurdere disse. Konservative må selv arbeide fram en effektiv klimapolitikk. Jeg gleder meg til å diskutere den.

Så til det andre premisset. Her er vi nok fundamentalt uenige. Folk over hele verden finner alltid nyttige måter å dele inn verden på som fritar akkurat dem for ansvar. Det er et vanlig argument i klimadebatten i alle verdens land, og hvis alle tenker sånn, kommer vi ingen vei. Det er derfor hver enkelt institusjon, fra private bedrifter, til norske kommuner og helt til EU, må gjøre alt de kan.

På dette punktet er forøvrig Mykkeltveit i godt selskap med mange andre på høyresiden som mener man må bevare for å bevare fremfor å endre for å bevare. Problemet med en slik tanke er bare at dagens status quo kommer til å føre til massive endringer.

Avslutningsvis vil jeg si at det er lenge siden jeg har hørt noen nevne Rasmus Hanssons SUV som argument for noe som helst – i hvert fall utenfor kommentarfeltene. Dette kommer kanskje av at Mykkeltveit tror MDG er en livsstilsklubb. Det er det altså ikke, men et politisk parti som arbeider for å endre samfunnet gjennom debatter, budsjetter og lover slik som alle andre. Hanssons SUV går for eksempel på biodiesel, og hadde vært langt mer miljøvennlig dersom ikke regjeringas eneste klimatiltak de siste åra var å fylle slike drivstofftanker med palmeolje. Politikken må legge til rette for at det blir enkelt og billig å ta grønne valg.

Vi grønne er mangfoldige og også feilbarlige, men vi har det til felles at vi ikke slår oss til ro med at norske klimagassutslipp går opp når de går ned i alle våre naboland. Gjør konservative det?

Akkurat nå virker det som at det alltid finnes en unnskyldning. Vi er ikke unntatt den globale dugnaden og vårt globale ansvar, og en sånn idé kan ikke være i tråd med konservatismens grunntanker.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden