Popen lever!

Vi har en tendens til å henge igjen med gamle musikkvaner, gamle helter og sure sokker. Hvordan skal vi som sitter litt inngrodd finne frem til de nye popheltene?

Publisert

I Klassekampen skriver Bjørgulv Braanen om stigmatisering av gamle gubber. Vi er visst tapt for denne verden.

Men det er få som snakker om hvordan vi gamle gubber (og kjerringer) som elsker popmusikk kan orientere oss i ny popmusikk. Det er nemlig et viktig tema for noen av oss som går mot livets slutt.

Men først: Jeg har en teori om god popmusikk (som helt sikkert er tenkt av mange andre): Den virkelig gode popmusikken skrives og utgis av artister i begynnelsen av tjueårene. Deretter dabber det av inn i en lang karriere og endeløs rekke av såkalte hederlige eller akseptable album med forglemmelige låter. Respektløse popsnekkere har altså en periode på noen få år der de drar små genistreker opp av ermet. Så brenner lyset ut.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS