Mer i lønningsposen

Arbeidsledigheten er lav i USA for tiden – omkring 4 prosent, og i lengre tid har mange kommentatorer, meg selv inkludert, stusset over at dette ikke slår ut i økte lønninger. Det er tross alt kamp om arbeidskraften i mange bransjer og regioner.

De siste månedene har det imidlertid vært bevegelse i lønningene. Med februartallene som ble offentliggjort forrige fredag har vi endelig fått det forventede utslaget: Gjennomsnittlig timelønn i privat sektor økte med 3,4 prosent fra året før. Samtidig har inflasjonen falt til 1,6 prosent, noe som gir en reallønnsvekst på 1,8 prosent. Det er det høyeste nivået siden før finanskrisen.

Hva skjer med inflasjonen?

Det er riktignok malurt i begeret. Inflasjonen har de siste månedene falt på grunn av lavere bensinpriser, og disse er svært volatile – mye mer i USA enn i Norge, siden avgiftene, som virker stabiliserende her hjemme, er så lave i USA. Her kan det fort svinge opp igjen. Tar vi ut matvarer og energi, som svinger mye, er inflasjonen relativt stabil på drøye 2 prosent.

Med økte lønninger er det heller ikke vanskelig å forestille seg at dette etter hvert vil gi høyere priser, og spise opp en del av reallønnsveksten. Men også her har det vært forventninger om at inflasjonen allerede burde ha steget, gitt at økonomien er nær full kapasitetsutnyttelse, så vi får se.