Den kristne krisen i Amerika

Ved elvene i Babel satt vi og gråt
når vi tenkte på Sion.

Slik begynner salme 137, «Ved Babels elver», en underskjønn sørgesang om å være i eksilet og dets fangenskap. Her, i eksilet, brenner lengselen etter hjemlandet som en fortærende ild – selv for dem som ikke kjenner noen annen virkelighet enn eksilet, som bare kjenner hjemlandet fra beretningene overgitt til dem av andre.

Men på tross av at ilden var fortærende, erkjente israelittene som sørget ved Babels elver eksilets uunnværlighet: Ilden er renskende nettopp fordi den er fortærende. Ilden fortærer det som trakk israelittene bort fra Herren Gud. Og Herren Gud er det bankende hjertet til Sion – og Sion, det er det lovede land, hjemlandet.