Politikk

Amerikanske høyrepopulister kritiske til Syria-bombing

Tomi Lahren og Ann Coulter har vært entusiastiske tilhengere av Donald Trumps «America first». Etter rakettangrepene i Syria er de misfornøyde, og Coulter kaller seg «tidligere Trumpist».

Bilde: Gage Skidmore / Wikicommons

President Donald Trumps agenda under valgkampen står i sterk motsetning til å trekke USA ytterligere inn i Syria-krigen.

Mange analytikere har påpekt at USAs siste bombeangrep kan trekke landet lenger inn i en Midtøsten-krig med Russland og president Bashar al-Assad som motpart.

– Situasjonen er mye mer eksplosiv nå enn for et par dager siden, sa for eksempel Prio-direktør Kristian Berg Harpviken til NTB før bombeangrepet. Krigsfrykt preger også regionen, særlig etter at Iran har advart om motangrep på Israel.

Trump eskalerte retorikken mot regimet i Damaskus etter de kjemiske angrepene i Syria, og besluttet deretter å svare med bombeangrep mot regimemål. Dette står tilsynelatende i motstrid til signalene han sendte under valgkampen, da han tok et oppgjør med USAs innblanding i andre land.

Når Trump nå signaliserer at han er villig til å gå til krig, har han trolig store deler av velgerne med seg. I fjor ble det tatt opp en måling som viste at kun 8 prosent av republikanske velgere ønsket at USA skal trekke seg helt ut av Syria.

Løs bevegelse

SNUDD: Donald Trump lovet å trekke USA ut av kriger, men har i stedet blitt dypere involvert i Syria-konflikten.

Gage Skidmore [CC BY-SA 2.0].

Men selv om støtten til USAs president Donald Trump i dette spørsmålet spenner over brede lag av befolkningen, har Syria-politikken gitt ham problemer med en gruppe tilhengere som frem til nylig har vært ekstremt lojale, og samtidig sterkt entusiastiske på vegne av presidenten og hans politiske program. Denne gruppen er konsentrert rundt høyrepopulistiske nettsteder som Breitbart og Axios, og kjennetegnes blant annet av innvandringsmotstand, eliteforakt og sterk motstand og antipati mot det de oppfatter som et liberalt hegemoni i mediene, i Hollywood og i Silicon Valley. Andre viktige saker er forsvar av kristne verdier og USAs liberale våpenlover.

Denne strømningen ble lenge personifisert av Steve Bannon. I motsetning til tilsvarende bevegelser i europeiske land har Bannon få problemer med å se seg selv som en del av en nasjonalpopulistisk bevegelse. Han var lenge en nær rådgiver for president Trump, men fikk sparken i fjor etter publiseringen av Michael Wolffs bok Fire and Fury. I boken ble han ble tillagt uttalelser som gikk langt i å anklage Trumps svigersønn Jared Kushner for forræderi.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Sterk økonomi, upopulær president

Kritisk til intervensjoner

En viktig og i Norge ofte mindre omtalt del av Steve Bannons agenda har vært å dempe USAs iver etter å delta i internasjonale intervensjoner,

En viktig og i Norge ofte mindre omtalt del av Steve Bannons agenda har vært å dempe USAs iver etter å delta i internasjonale intervensjoner, eller å la seg vikle inn i langvarige kriger. Dette er en del av det som også ble Trumps doktrine i valgkampen: «America first» – å sette amerikanske interesser først. Denne doktrinen ligger blant annet under handelskrigen med Kina. Den var også en bakgrunn for signalene fra Trump under valgkampen om at den nye presidenten i mindre grad ville være lett på avtrekkeren mot despoter og tyranner.

Av Fire and Fury fremgår det blant annet at Steve Bannon forsiktig – og uten hell – forsøkte å snakke Trump fra å svare med rakettangrep mot Syria 7. april i fjor, etter at president Bashar al-Assad hadde angrepet sivilbefolkningen i Khan Shaykhun i Syria få dager tidligere.

Jublet

Bombingen ble den gang møtt med jubelrop hos Breitbart, som Bannon var redaktør for både før og etter perioden som en av Trumps nærmeste medarbeidere. Men den tidligere Breitbart-sjefen forsøkte samtidig i kulissene å trekke Trump i en annen retning.

Etter å ha mistet jobben i Det hvite hus advarte Bannon om at Trump kunne la seg lokke av det han kaller den «utenrikspolitiske eliten», som ofte er tilhengere av amerikansk intervensjon. Bannons agenda er og var et radikalt brudd ikke bare med de nykonservatives intervensjonsiver, som var toneangivende under George W. Bushs presidentskap fra 2001 til 2009, men med en ganske tverrpolitisk forståelse av USAs rolle i verden som har vedvart i hele etterkrigstiden.

Etter å ha falt i unåde hos Trump kan Steve Bannon ikke lenger ses på som en fanebærer for innvandringskritiske høyrepopulister.

Den viktigste stemmen i denne leiren i dag er antagelig i stedet Ann Coulter, som kanskje best kan beskrives som en amerikansk utgave av Hege Storhaug. Hun har gjentatte ganger kritisert Trumps sendrektighet i arbeidet med å bygge en mur mot Mexico-grensen. Samtidig har hun vært misfornøyd med at han har prioritert skatteletter – forøvrig et syn som samsvarer med det vi vet om Bannons arbeid da han jobbet i Det hvite hus.

I etterkant av bombingen har hun blant annet tvitret følgende retoriske spørsmål: «Er det ikke slik at vi nettopp bombet et land av null strategisk interesse for oss?»

Coulter er en av de mest populære og innflytelsesrike stemmene i det høyrepopulistiske landskapet og har tidligere vært en av hans mest entusiastiske tilhengere. Hun har den senere tid blitt mye mer kritisk.

Motstand

Forfatteren Coulter har lenge knyttet ønsket om en strengere innvandringspolitikk sammen med motstand å trekke USA inn i nye kriger. 

– Han sa han ville sette Amerika først, og ikke starte slike meningsløse kriger, sa hun da Trump bombet Syria i 2017, og fortsatte med en lang salve mot administrasjonens manglende innsats for å begrense innvandringen til USA. Hun understreket samtidig sin støtte til Trump. 

– Jeg ønsker bare at han skal være den samme som han var under de 18 månedene han drev valgkamp, sa Coulter da. Nå kaller hun seg en «tidligere Trumpist», men åpner samtidig for at han kan vinne henne og andre høyrepopulisters støtte igjen ved å bygge muren han i valgkampen lovet å oppføre mot grensen til Mexico. 

 På Twitter, der hun har nesten to millioner følgere, har hun retvitret flere som har uttalt seg kritisk til planene om rakettangrep. Blant dem er en tweet fra Bernie Sanders, som var motkandidat mot Hillary Clinton under demokratenes nominasjonsvalg i 2016.

Hvor mange ganger må vi stikke fingeren i vepsebolet før vi skjønner at det å spre demokrati i Midtøsten ikke kommer til å fungere?

Kritisk

En annen viktig stemme på den høyrepopulistiske falangen er den omstridte TV-stjernen Tomi Lahren.

– Hvor mange ganger må vi stikke fingeren i vepsebolet før vi skjønner at det å spre demokrati i Midtøsten ikke kommer til å fungere? spurte hun retorisk på Facebook etter bombeangrepet lørdag.

I sitt Fox News-program understreket hun i forrige uke at det kjemiske angrepet i Syria var forferdelig, tragisk og avskyelig.

– Som amerikanere har vi medfølelse med det syriske folket. Men sannheten er at dette ikke er vår krig. Det er ikke en krig vi vil vinne, sa hun før angrepet.

Stod sterkt

Forfatteren Matthew Lyons har skrevet flere bøker om amerikansk høyrepopulisme og var medforfatter av det mye omtalte verket «Ctrl-alt-delete» om den såkalte alt right-bevegelsen, et begrep som tidvis brukes om nettsteder som Breitbart og Axios, men også om nynazister og konspirasjonsteoretikere som Richard Spencer og Alex Jones.

Han viser i et intervju med The Guardian til at det er en «lang tradisjon på den amerikanske høyresiden for motstand mot militære intervensjoner i andre land».

Han sier at anti-intervensjonismen stod sterkt i USA før andre verdenskrig, da de som var motstandere mot å trekke USA inn i krigen mot Nazi-Tyskland nettopp brukte slagordet «America first».

Bevegelsen ble svekket under andre verdenskrig, men ble vekket til live av Pat Buchanan, en innflytelsesrik politiker i det såkalte paleokonservative sjiktet. Buchanan gikk selv ut før Syria-angrepet og påstod at Trumps agenda var i ferd med å bli kooptert av «krigspartiet», en eufemisme for den etablerte fløyen i det republikanske partiet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden