Spaltist

Amerikanske tilstander – Generasjon Bortskjemts inntog ved universitetene

«Safe spaces» er en dårlig idé, mener Jonathan Haidt og Greg Lukianoff.

Bilde: Miller Center/Flickr, CC BY 2.0

Hva er det som har skjedd i løpet av de siste årene, som gjør at dagens unge ikke bare virker mer sårbare enn tidligere generasjoner, men faktisk er mer sårbare?

Årets påskekrim ble ikke helt som forventet for min del. Det vil si, den uteble totalt, da tv-signalene til fjells streiket, og skjermen gikk i svart. Nå drar ikke jeg på hytta for å se på tv, men siden jeg bor i Storbritannia, er det ikke så ofte jeg får se norsk fjernsyn. Aldri ser jeg mer på britiske krimserier enn når jeg er på norgesferie, så ironisk det enn er.

Heldigvis hadde jeg med medbragt, alternativ krim, i bokform. Skjønt «krim» er vel ikke helt dekkende for sjangeren boken tilhører: The Coddling of the American Mind Mind – How Good Intentions and Bad Ideas are Setting Up a Generation for Failure av Greg Lukianoff og Jonathan Haidt er en sakprosabok. Den handler ikke om detektiver og mordofre, men er skremmende likevel – kanskje fordi den er langt mer virkelighetsnær enn det som foregår i fiktive britiske landsbyer. Landsbyidyll ble byttet ut med amerikanske universiteter, og den generasjonen som er studenter nå – og boken tegner et bilde av et akademia i trøbbel.

Haidt er sosialpsykolog kjent for blant annet boken The Righteous Mind og som medgrunnlegger for Heterodox Academy, en gruppe professorer og studenter som jobber for å motvirke ensretting innen amerikansk akademia. Lukianoff er advokat og president for The Foundation of Individual Rights in Education.

Boken er så langt ikke oversatt til norsk, men noe sier meg at det bør den bli, all den tid trender vi ser springe ut fra USA har en tendens til også å ende opp her. Storbritannia er jo enda nærmere USA, både geografisk og kulturelt. Og det er mulig det ikke er hundre prosent verifiserbart, men det heter jo ofte at det vi ser skje i USA, finner sin vei over Atlanterhavet ganske raskt og går i havn i Storbritannia, før det etterhvert også reiser videre over Nordsjøen. Det er ikke bestandig negativt, selvsagt, men om vi skal tro Haidt og Lukianoff, er helsetilstanden innen amerikansk akademia ingenting å trakte etter.

Og hva er det som beskrives? Forfatterne hevder at det de kaller tre «Store Usannheter» – «det som ikke dreper deg gjør deg svakere»; «stol alltid på følelsene dine»; og «livet er en kamp mellom onde og gode mennesker» – har fått fotfeste ved amerikanske universiteter og skoler.

Disse verdiene er de motsatte av dem som tradisjonelt har vært en del av vestlig kultur. Alle har hørt ordtak som «det som ikke dreper deg gjør deg sterkere», men de siste årene er vi i stedet blitt fortalt at man må beskyttes mot alt som er vanskelig, for å lykkes. Tiltagende polarisering, en økning i angst og depresjoner, overbeskyttende barneoppdragelse og nedgang i fri lek har ført til en svekkelse av robust debattkultur hvor ytringsfriheten som en verdi i seg selv ikke lenger er allmenngyldig. Dagens unge voksne, generasjon Z, er rett og slett ikke robuste og modne nok til å takle studentlivet, mener forfatterne. Men ideen om at barn er sårbare, og ikke tåler motstand, er grunnleggende feil, hevder Haidt og Lukianoff, barn er faktisk «anti-fragile» og herdes og modnes når de utsettes for moderate utfordringer og krav.

Weinstein-saken

Resultatet av denne mangelen på herding er det kaoset som har utspilt seg ved flere amerikanske og kanadiske campuser de siste årene. Det verste eksemplet er kanskje det som har utspunnet seg ved Evergreen State College, et progressivt universitet i Olympia, Washington. Studenter i opprør over påstått rasisme og diskriminering skyr ingen midler for å bli kvitt professorer – ofte liberale – som for eksempel Bret Weinstein ved Evergreen Staten – hvis de våger å stå imot kravene til studentene eller ytrer seg på en måte som ikke passer inn i Social Justice-tankegangen.

I boken beskriver forfatterne hvordan Weinstein, en biologiprofessor, hadde sendt en epost til ledelsen ved colleget angående årets «day of absence» – en årlig markering der fargede og andre minoriteter blant ansatte og studenter valgte å bli hjemme istedenfor å gå på universitetet. Da tradisjonen ble endret til i stedet å bli en dag der de hvite ved colleget skulle holde seg hjemme, skrev Weinstein at han var uenig. Det brøt ut protester blant en stor gruppe studenter, og noe som best kan beskrives som en heksejakt fulgte. Etter trusler, manglende støtte fra ledelsen, og aksjoner mot Weinstein og konen, biologen Heather Heying, var det ikke lenger trygt for paret å jobbe ved colleget, og de sa de opp jobbene sine.

Evergreen på sin side vedtok å føye seg etter studentenes krav, blant annet ved å innføre straff for professorer som ikke anerkjente aktivistenes  agenda: «Bring ‘em in, train ‘em, and if they don’t get it, sanction ‘em» (ordene til collegets president, George Bridges). Mer autoritær og intolerant er det vel ikke mulig å bli, med mindre du befinner deg i et faktisk diktatur.

Mer sårbare

Som bosatt i Skottland får jeg inntrykk av at en del av det som beskrives i The Coddling of the American mind (Coddling betyr forresten dulling, eller bortskjemming) allerede er gjengs.  Et kort besøk til Edinburgh University i forbindelse med Edinburgh Festival i fjor sommer gjorde meg oppmerksom på at det hang plakater med ordene «Safe Spaces» i enkelte korridorer og rom. Rommene hadde ingen andre særtrekk, så hva som gjorde dem tryggere enn andre, var et mysterium for meg.  «Deplatforming» og protester mot talere på arrangementer, både ved universiteter og andre steder, er blitt ganske vanlig, og the National Union of Students har en offisiell «No Platform Policy».

Organisasjoner og individer på både høyre og venstre ytterkant rammes, men da definisjonen på det som er rasistisk eller fascistisk er nokså subjektiv, blir også konservative ministre og andre personer rammet. Da den tidligere lederen av IMF, sosialisten Dominique Strauss-Kahn, som riktignok ikke har opptrådt særlig moralsk i sitt privatliv, ble invitert av Cambridge Union, verdens eldste debattforum, ble det høylytte protester. Likeså da Steve Bannon talte. Bannon, Trumps tidligere rådgiver, har jo utløst de samme følelsene hos venstresiden i Norge også, det har den siste debatten angående hans invitasjon til Nordiske Mediedager vist.  

Så hva er det som har skjedd i løpet av de siste årene, som gjør at dagens unge ikke bare virker mer sårbare enn tidligere generasjoner, men faktisk er mer sårbare (noe økende selvmordstall viser) – hvilket igjen fører til krav om beskyttelse fra ord som kan skade, og til en mangel på toleranse hos dagens studenter? Dagens «safetyisme» har sitt utspring i studentenes barndom, og foreldregenerasjonen er således ikke uten skyld. Med økt skjermtid, mindre frilek og mindre frihet (mye på grunn av frykt for bortførelser, som var delvis begrunnet i virkeligheten) og påfølgende dårligere sosiale ferdigheter, og en polarisering i det amerikanske samfunnet, har det vokst frem en oss-dem-tenkning, som leder til heksejakter som den jeg beskrev ovenfor. Ord er vold, selv når det ikke blir manet til vold, og kan forårsake traumer, hevdes det.

Men det er en dårlig ide, sier Haidt og Lukianoff.  «Safe spaces», der minoritetsgrupper kan være i fred for andre studenter, og boikotting eller demonstrasjoner mot stemmer en er uenig i, gir ikke studentene bedre mental helse på sikt. En slik strategi går mot all kunnskap vi har om hvordan vi best kan håndtere mentale lidelser – det er først når man blir konfrontert med ideer man ikke liker, at man kan lære seg å takle dem.

Treningssenteret

Forfatterne er likevel ikke uten håp for ungdommen. I siste del av boken har de en rekke tips til amerikanske foreldre. De bør sørge for mer frilek, mindre skjermbruk, og holde et øye med hvordan identitetspolitikk blir håndtert i skolene – er det en «felles fiende» som males på veggen, eller er det i stedet det «felles menneskelighet» som vektlegges? Det siste er Martin Luther King-versjonen av identitetspolitikk, som kaller på menneskeligheten på begge sider, og forsøker å bygge broer, mens den mer moderne identitetspolitikken maner frem fiendebildene og øker polariseringen. Det amerikanske demokratiet er i fare om sistnevnte versjon vinner frem, sier Haidt og Lukianoff. Rådene kan med fordel tas til etterretning også for oss som er foreldre i Storbritannia og Norge, vil jeg tro.

The Coddling of the American Mind er lettlest og engasjerende. Den bør fungere som en advarsel for akademia rundt om i den vestlige verden, Norge inkludert. Og om tiden er knapp og noe filmatisk er å foretrekke, finnes det tre korte, vellagde dokumentarer av filmskaperen Mike Nayna på YouTube om Weinstein-skandalen. De er vel så skremmende som en påskekrim.

Jeg vil avslutte med Haidts yndlingssitat fra boken, som fortalt til Brendan O’Neill i podcasten The Brendan O’Neill Show. Sitatet kommer fra Van Jones, tidligere rådgiver for Barack Obama, som talte til studenter ved University of Chicago:

«Jeg vil ikke at dere skal være ideologisk trygge. Jeg vil at dere skal være følelsesmessig trygge. Jeg vil at dere skal være sterke. (…) Ta på dere støvlene, og lær dere å takle motgang. Jeg kommer ikke til å fjerne vektene på treningssenteret; det er hele poenget med treningssenteret. Dette er treningssenteret.»

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden