Nyhet

«Amerikanske tilstander» ved NTNU: – Må reageres på kontant og prinsippfast

«Et skremmende signal», sier samfunnsdebattant Espen Goffeng. «Ledelsens håndtering av oppropet mot Eikrem er mest bekymringsverdig», sier NTNU-student Henrik Heldahl.

Minerva har fått tilgang til studentoppropet mot førsteamanuensis Øyvind Eikrem (NTNU). I oppropet, som et titalls NTNU-studenter stiller seg bak, fremkommer det at studenter med minoritetsbakgrunn føler seg personlig krenket av Eikrems intervju med nettavisen Resett, hvor samfunnsforskeren trekker paralleller mellom dobbeltdrapene i Trondheim tidligere i høst og norsk innvandringspolitikk.

Debatten rundt klagene på Eikrem og håndteringen av dem, er blitt kalt «amerikanske tilstander» blant annet av samfunnsdebattanten Kjetil Rolness. Uttrykket forbindes med den såkalte krenkelseskulturen på amerikanske universitetscampus. Der har personer med bestemte standpunkter blitt nektet tilgang på grunn av frykten for å krenke minoritetsgrupper, derav begrepene «no-platforming» og «trigger warnings».

Skremmende

– For de av oss som har holdt et øye med utviklingen på noen av USAs største universiteter, er dette et skremmende signal, sier samfunnsdebattant Espen Goffeng til Minerva.

– Spesielt er ledelsens reaksjoner på dette – med forsøk på hemmelighold og en aksept av ideen om studenters ubegrensede sårbarhet – noe å se opp for. Universiteter er bygget nettopp for meningsbrytning rundt våre vanskeligste temaer.

Espen Goffeng

– Det er helt essensielt for deres kredibilitet i samfunnet at den rollen opprettholdes, påpeker Goffeng.

– Dette må reageres på kontant og prinsippfast om vi skal unngå den samme situasjonen som amerikanerne nå går gjennom.

Ingen grunn

Henrik Heldahl, masterstudent i statsvitenskap ved NTNU, synes ikke selve klagen er et tegn på amerikanske tilstander.

– Alle har en rett til å ta opp problemstillinger til ledelsen, selv om ingen har en rett til å skjermes for all krenkelse, sier Heldahl.

– Jeg håper ikke dette er starten på en norsk trend.

I Heldahls øyne er det bekymringsverdige at ledelsen har gitt Eikrem munnkurv:

– Med mindre det er noe galt med samfunnsforskningen Eikrem baserer sin uttalelse på – noe jeg ikke blander meg inn i – er det ingen grunn til at ledelsen skal føye seg etter noe høylytte studenter.

Henrik Heldahl

– At en liten gruppe NTNU-studenter feiltolker Eikrems uttalelser og blir «personlig krenket» uten å si noe om hvorfor Eikrems uttalelse er vitenskapelig galt, er synd, men det er ledelsens ansvar å beskytte integriteten til sine ansatte, mener Heldahl, som understreker at det har skjedd lignende situasjoner med forelesere i USA.

– Jeg håper ikke dette er starten på en norsk trend.

Sunt og legitimt

Selv om ledelsen ved universiteter bør være tydelige på at protester, klager og motytringer fra studenter er sunt og legitimt, så har ikke studenter noe krav på å skjermes for meninger og holdninger de ikke selv er komfortable med, sier Gunnar Tjomlid, samfunnsdebattant og forfatter, til Minerva.

– Selv om det Eikrem har sagt skulle være faglig feil og ytret til «feil» nettsted, er det viktigste i denne saken at studenter er engasjerte, at de lar seg provosere, og at de har muligheten og retten til å si fra, sier Tjomlid, men understreker at løsningen ikke er å kreve at noen straffes for sine ytringer, eller får retten til å ytre seg innskrenket.

– Slike saker krever en tøff ledelse som både lytter til kritikk.

Han vil imidlertid problematisere bruken av begrepet «amerikanske tilstander»:

– Det vi egentlig ser i USA er en styrking av ytringsfriheten, nå som tidligere kneblede minoriteter omsider har fått makten og muligheten til å ytre seg gjennom sosiale mediers styrking av gruppeidentitet, på godt og vondt. Det er positivt, selv om klager og protester i blant kan være faglig skivebom, noe vi har sett eksempler på i USA.

Gunnar Tjomlid.

– Ubehagelige ytringer er viktige fordi det gjør at studenter kan skjerpe sine egne motargumenter og bli bevisstgjorte overfor egne standpunkter. Eller de kan innse at også ubehagelige sannheter også kan være sannheter og dermed måtte justere egne meninger, understreker Tjomlid.

– Slike saker krever en tøff ledelse som både lytter til kritikk, men også beskytter retten til å fremme ubehagelige ytringer, avslutter han.

Ekstremt forsiktige

Rektor ved OsloMet, Curt Rice, synes også det er vanskelig å snakke om «amerikanske tilstander». Han mener det er mye variasjon i USA også når det gjelder ytringsfrihet.

– Når det er sagt, så har det kommet flere fortellinger fra amerikanske universiteter der studenter ønsker å begrense ytringsfriheten. Vi bør være

Curt Rice.

ekstremt forsiktige med enhver begrensing av den, sier Rice, som understreker til Minerva at han ikke kjenner Eikrem-saken godt nok til å uttale seg konkret.

– Hvordan kan et universitet best mulig håndtere slike saker?

– En god utdanning innebærer å bli konfrontert med meningsmangfold og å lære å debattere på en saklig måte.

– Det gir engasjement og kunnskap om hvordan man skal forholde seg til forskjellene i samfunnet, mener Rice.

– Når det er sagt, er det ikke bestandig hensiktsmessig å være så aktiv i kommentarfeltene. Dessuten synes jeg ikke en professor som uttaler seg, selv om det er kontroversielt, kan tilskrives ansvar for den debatten som eventuelt følger i etterkant av kommentarene han gir.

Studentopprop ved NTNU: Minoritetsstudenter føler seg personlig krenket

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden