Kultur

Amerikas skyggesider

Bilde: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter

Fotokunstneren Richard Avedon viser hvordan kroppen kan være et middel i politisk kamp.

NY UTSTILLING

  • Avedons Amerika
  • Henie Onstad Kunstsenter
  • Kuratert i samarbeid med Avedon Foundation i New York
  • Vises frem til 8. september

Isolert, alene og i sterk kontrast mot sine hvite bakgrunner stirrer subjektene mot oss. En kan hevde at det ikke finnes noe mer fascinerende enn et menneskeansikt og ingen sikrere kilde til sannheten. Kan portrettene i Henie Onstads sommerutstilling fortelle oss noe om dagens Amerika?

Som en del av sin pågående fotosatsning presenterer kunstsenteret på Høvikodden første omfattende presentasjonen av fotografen Richard Avedon i Norge. Selv om det må amerikansk drahjelp til, bidrar Avedons Amerika godt på vei i å styrke fotografiets stilling i norsk kunstliv.

Avedon begynte sin karriere som motefotograf i Harper’s Bazaar og fortsatte senere i Vogue. Han skapte noen av motehistoriens mest ikoniske motiv, og selv om har revolusjonerte sjangeren, opplevde han dens rammer som begrensende. Før han gjorde seg bemerket med sin fotokunst poserte modellene stive som en forstenede statuer, men Avedon fikk dem til å bryte ut i bevegelse som en barokk Bernini.

Gjennom sin allerede prominente posisjon fikk Avedon tilgang til alt som krøp og gikk av selskapsløver, skuespillere, rockestjerner, aktivister og politikere. Men det var mennesket bak masken som trigget ham, og som utstillingen vellykket viser, er de ukjente ansiktene en vel så viktig del av den avbildede virkeligheten. Kanskje er det også de portretterte uten den ytre gjenkjennelsesfaktoren som virkelig får frem Avedons evne til å fange kraften i et ansiktslandskap og de spor av levd liv det skjuler.

Utstillingen er delt i to deler som begge søker å skildre den amerikanske identitet, gjennom henholdsvis politiske og kulturelle personligheter. Mens motefotografiene i sin skjønnhet ofte snakker for seg selv, er det et heldig valg å holde dem til et minimum og heller rette fokus mot kroppen som et middel i en politisk kamp.

Fotokunsten og kurateringen av verkene byr på en interessant sidestilling av mennesker med og uten makt. Noen sammensetninger kan oppleves konfronterende, som der borgerrettighetsforkjempere og konservative karakterer er hengt så nær hverandre at blikk nærmest møtes. Kontrastene fungerer godt, da dialog aldri skapes ved kun å belyse én side av en sak. Og selv om utstillingens palett sier så, er det ingen situasjon her i verden som bare er svart-hvit.

Richard Avedon viser oss bakteppet for dagens Amerika og sendte kanskje også noen skremmende frempek mot virkeligheten i vår tid. Fire mindre bilder henger side ved side og viser blant annet Hilary Clinton og den sittende amerikanske presidenten. Donald Trump ble foreviget av Avedon i 2004, i det som skulle bli fotografens siste leveår. Trump ble fotografert som forretningsmann i reklamesammenheng. Som et uhyggelig frempek skiller fotografiet seg kraftig fra Avedons øvrige verk. Trump er fremstilt på en sort bakgrunn, i sterk kontrast til de karakteristiske hvite bakgrunnene, med en effekt som nærmest får hans hode til å sveve i bildet, uten kropp.

Donald Trump, businessman, New York, November 20, 2001. Richard Avedon © The Richard Avedon Foundation.

To av utstillingens fotografiske høydepunkt viser oss mennesker hvis ansikter er ukjente. Verdt å nevne er både griseslakteren Blue Cloud (Larry) Wright (1979) og birøkteren Ronald Fischer (1981), så rå i sine fotografiske uttrykk at det er fristende å tenke at det digitale kamera har forrådt oss.

De utstilte verkene spenner seg over 60 år av Avedons karriere, fra 1945 til hans død i 2004. Utvalget er kuratert ut fra Henie Onstads egen historie, med personligheter som har besøkt og bodd, opptrådt eller utstilt på kunstsenteret. Deriblant komponisten John Cage, koreograf Merce Cunningham og kunstner Robert Rauschenberg, som festlig nok er foreviget side ved side av Avedons linse i 1960.


Utstillingen viser også mørkere sider av USAs historie. Kanskje kan man ikke snakke om Amerika uten å nevne våpen. Et mindre fotografi bemerker seg og er igjen relevant å dra frem i dagens våpenlovgivningsdebatt. Bildet viser et ungt foreldrepar som i tillegg til å bære sitt spedbarn på armen også holder om et gevær tre ganger den nyfødtes størrelse. Barnet sover og har ikke bruk for sin smokk, som moren for anledningen har festet på en av fingrene som holder om geværet, like over våpenets avtrekker. Det engelske ordet for smokk er for øvrig pacifier, som for ytterlig å påpeke kontrasten av livets lys og mørke.

Utstillingen balanserer både det glorifiserte og det fordømte og gjør i sin helhet legenden om Avedons Amerika til en mer spennende historie. Skyggesidene er mange og kommer best til utrykk i sort og hvitt. Et av de siste bildene i utstillingen representerer nok et høydepunkt i Avedons karriere. Avfotografert er Charles Chaplin i 1952 på sin siste dag i Amerika, før han forlot landet i et delvis frivillig eksil. Med det største smilet gestikulerer Chaplin med to pekefingre på hodet, som for å symbolisere djevelhorn. Et saftig spark til amerikansk presse og regjering i sitt forsøk på å demonisere skuespilleren og et bittersøtt farvel til frihetens land og de modiges hjem.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden