Utenriks

Amnesty er ikke i tvil: Venezuela beveger seg bort fra rettstaten og demokratiet

– Myndighetene står bak politisk motiverte drap, forteller Gerald Kador Folkvord i Amnesty.

Bilde: Joka Madruga / TerraLivrePress.com [CC BY 2.0]

Også støttespillerne til Maduro-regimet bør nå si fra om at regimet må følge spillereglene, mener Gerald Kador Folkvord i Amnesty.

– Samme hvilken ideologi man har, rettferdiggjør det ikke å bryte med menneskerettighetene eller rettsstaten, slik myndighetene i Venezuela gjør nå, sier Gerald Kador Folkvord i Amnesty.

Minerva publiserte i dag et intervju med Peder Østebø og Cristian Peña i Latin-Amerikagruppene (LAG). LAG har lenge framstått som én av få forsvarere av regimet til Nicolás Maduro, som overtok etter Hugo Chávez i 2013. Bakgrunnen for intervjuet er den siste tidens autoritære grep fra Maduro-regimet, de eskalerende demonstrasjonene og den humanitære krisen. I intervjuet sår Østebø og Peña tvil om kritikken mot regimet og blant andre Amnestys rapporter fra landet.

Folkvord reagerer på forsøket på å stille spørsmål ved Amnestys arbeid.

– Amnesty etterforsker og dokumenterer konklusjonene våre grundig. I februar i år var vi på tur i Venezuela, og vi har mye kontakt med mennesker på bakken.

Amnestys syn er at Maduro-regjeringen er inne på et veldig farlig spor.

– Myndighetene bruker makt for å forsvare posisjonen sin. Hvis internasjonale menneskerettigheter eller nasjonale lover kommer i veien for det de mener er best, er konklusjonen at lovene må vike. Slik beveger de seg langt bort fra rettsstaten og demokratiet, sier Folkvord.

– Det er greit å være positiv til Maduro, slik Østebø og Peña er, men i stedet før å kritisere dem som påpeker overtrampene, bør selv støttespillerne si fra om at regimet må følge spillereglene.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis. Kun 1,- ut mai! Bestill her.

Rettsstaten bryter sammen

Det som spesielt bekymrer Amnesty nå, er at rettsstaten i Venezuela bryter sammen.

– Vi ser vilkårlige arrestasjoner, at myndighetene ignorerer rettskjennelser om å løslate folk, og at de bruker unødvendig vold for å stoppe demonstrasjoner, forteller Folkvord.

Overtrampene er politisk motivert: De begås for å stoppe protester mot regimet og å kneble ytringsfriheten, viser Amnestys rapporter. Myndighetene bruker også i stadig større grad militære domstoler for å slippe juridisk kontroll. Myndighetenes tall er at 250 sivile nå er under tiltale i militære rettssaker etter å ha demonstrert eller kritisert myndighetene. Saker trekker dessuten ut, det tar langt tid før de arresterte får noen siktelse, og behandlingene i rettssystemet tar tid.

– Folk blir bortført av sivile politifolk i sivile biler, og først noen dager senere får familien vite at de er arrestert.

– Vi merker også at myndighetene prøver å påvirke rettssaker. Når regjeringsmedlemmer kritiserer enkeltpersoner, reagerer riksadvokaten umiddelbart og tar ut siktelse mot personene.

Amnesty ser også at Maduro-regjeringen rekrutterer sivile som skal være med på å kontrollere eller gripe inn mot demonstrasjoner sammen med de militære.

Det er ingen tvil om hvor alvorlig situasjonen er i Venezuela, forteller Folkvord.

– Myndighetene står bak politisk motiverte drap, arrestasjoner og forsvinninger: Folk blir bortført av sivile politifolk i sivile biler, og først noen dager senere får familien vite at de er arrestert.

En politisk motivert dom

Østebø og Peña stoler ikke på Amnestys vurderinger, og de stiller blant annet spørsmålstegn ved om det er politiske fanger i Venezuela?

– Amnesty snakker ikke om politiske fanger, men om politisk motiverte arrestasjoner, forteller Folkvord. – Vi er opptatt av at folk ikke arresteres for sine meninger eller uten arrestordre, og at de ikke skal fratas sivile rettigheter. Det skjer i ganske stort omfang i Venezuela i dag.

I Minerva-intervjuet hevder Peña blant annet at dommene mot Leopoldo López og Henrique Capriles er legitime. Amnesty har ikke uttalt seg om Capriles, men om López.

– Amnesty definerer Leopoldo López som en samvittighetsfange, forteller Folkvord.

Les også intervjuet med Peder Østebø og Cristian Peña: Stoler ikke på Amnesty og tror mer på russiske og iranske medier. Og en oppfølgende kommentar fra Østebø: Brennpunkt Caracas.

López ble arrestert dagen etter at Venezuelas utenriksminister og presidenten for nasjonalforsamlingen anklaget ham for å være ansvarlig for dødsfall under en demonstrasjon i 2014. Amnesty har gått gjennom bevismaterialet, og ingenting tyder på at López begikk noen straffbar handling. Dommen var politisk motivert, er Amnestys konklusjon.

– Dommen var basert på at López var opposisjonsleder, forteller Folkvord.

Han forventer ikke dermed at Østebø eller Peña vil stole på Amnesty.

– Hvis utgangspunktet er at alt som Maduro gjør, er bra, er ikke Amnesty noen god kilde. Da må de heller lese iranske og russiske medier, slik Peña forteller at han gjør.

Les også intervju med Gjermund Skaar i SV: – Man kan ikke kan stole mer på amerikanske New York Times enn på russiske RT.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden