Ånd før politikk

For T.S. Eliot spiller politikken annenfiolin. Det er den prepolitiske sfæren, av kunst, filosofi og religion, som avgjør samfunnets reelle tilstand.

Lars Kolbeinstveit

Publisert fredag 23. september 2011 - 02:00 Sist oppdatert mandag 26. mars 2012 - 02:00

For T.S. Eliot spiller politikken annenfiolin. Det er den prepolitiske sfæren, av kunst, filosofi og religion, som avgjør samfunnets reelle tilstand.

I anledning Civita og Universitetsforlagets utgivelse av antologien Konservatisme — hvor Torbjørn Røe Isaksen og Henrik Syse var redaktører — vil Minerva i ukene fremover presentere bearbeide utdrag fra antologien. Bearbeidelsen er gjort av antologiens redaksjonssekretær og medforfatter Lars Gauden-Kolbeinstveit. Av respekt for Minervas tradisjoner begynner vi (selvsagt) med Thomas Stearns Eliot (1888-1965).

Når man i Norge snakker om det prepolitiske får man raskt assosiasjoner til Minerva-kretsens og T.S. Eliot syn på politisk filosofi. For T.S. Eliot spiller politikken annenfiolin. Denne tanken om politikkens begrensede rolle er ikke fremmed for liberalismen, men det er konservative tenkere som blant annet T.S. Eliot som har vært mest opptatt av å fylle den ikke-politiske sfære med et innhold, og dessuten hevde at den danner grunnlaget for en fungerende politisk sfære.