KULTUR

Da konservatismen kom til Norge

Edmund Burke møtte på cancel culture da han først ble brakt til Skandinavia. Men noen av tankene trengte gjennom – og nådde kanskje helt inn i grunnloven på Eidsvoll.

Publisert Sist oppdatert

En gang like før jul 1792 ble det stelt i stand et større middagsselskap i Christiania. Selskapet ble holdt hos traktør Friedrich Thoms, i den såkalte Thomsegården i Tollbodgaten 4. Flere av byens betydeligheter var samlet, og Jess Anker – bror til Peder Anker, som skulle bli Norges første statsminister, og Bernt Anker, landets rikeste mann – var invitert for å beære festen med sitt nærvær.

På dette tidspunktet handlet intelligentsiaens snakk om den pågående franske revolusjonen. Det gjorde den også på førjulsfesten; den franske revolusjonsarméen hadde vunnet et avgjørende slag ved Valmy. Mitchell, den britiske konsulen, åpnet følgelig selskapet med en jakobinsk skål for «frihet, likhet og enighet», noe som umiddelbart fornærmet Jess Anker – hvis lynne unektelig var av det hissige slaget, og som attpåtil hadde rukket å bli noe beruset. Anker fór opp og uttalte at skålen var uforskammet, særlig når det ble gjort i selskap av menn «som elsket sin konge og konstitusjon». Anker kunne tilgi skålen for frihet, men, hoverte han videre over revolusjonens ideer, her i Norge må skålen for enighet byttes ut med en skål for poteter – Mitchell handlet jo selv med poteter.

Men skålen gikk likevel rundt, og Mitchell tok seg da også friheten til å reise seg for å utbringe en ny skål: «Skål for Dumouriez», revolusjonsarmeéns general! Straks begynte noen å synge: «Hver ærlig broder ønsker, Dumouriez må leve».

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS