Hvordan ble høyresiden så dårlig til å snakke om rasisme?

Antirasist – man skulle tro at det var den letteste merkelappen å slutte seg til, på tvers av det politiske spekteret.

Publisert Sist oppdatert

Slik var det også en gang. På 80- og 90-tallet ble antirasismen opplevd som nesten tverrpolitisk – med Fremskrittspartiet som et enslig unntak. Men i dag er det både på høyre- og venstresiden en opplevelse av at høyresiden – også langt utenfor FrP – og den organiserte antirasismen ikke er ordentlig på talefot.

Hva har skjedd? Jeg tror det er fire hovedforklaringer på den økende spenningen mellom antirasismen og høyresiden.

Den første handler om innvandring og islam. For 30 år siden var det snaut 50 000 nordmenn med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land i Norge. Ti år senere var tallet snaut 140 000. I 2007 var det nesten dobbelt så høyt – rundt 275 000. Nå har det nettopp passert en halv million. Gjennom hele denne perioden har en andel av det organiserte antirasistiske engasjementet vært rettet nettopp mot innvandringspolitikken. Men med høyere innvandringstall og større integreringsproblemer er det flere, særlig på høyresiden, som ønsker en mer restriktiv innvandringspolitikk. Det kan skape gnisninger i forhold til den organiserte antirasismen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her