IDEER

Problemet med antirasismen

Debattene om antirasisme har ofte høy temperatur og sterke motpoler. Derfor argumenterer flere for at antirasismen i seg selv er splittende. Men er den egentlig det? Og hvem sin skyld er det at samtalene om et viktig samfunnsproblem blir så polariserte?

Publisert Sist oppdatert

Det aller første problemet jeg vil påpeke er nettopp denne situasjonen jeg befinner meg i akkurat nå: Som antirasist havner man ofte i forsvarsposisjon.

Det er ikke en heldig posisjon. Aller helst vil man være foretaksom og få ting gjort. Men det er vanskelig å gjøre hvis man ikke får mange nok med på laget. Der har den antirasistiske bevegelsen et stykke å gå. Men hvem sin skyld er det? Noen vil si at hele ansvaret ligger hos antirasistene, mens andre vil mene at det er storsamfunnet som må skjerpe seg. Kanskje ikke overraskende mener jeg at begge deler er litt rett.

Jeg kunne ønske det ikke var nødvendig å skrive en slik forsvarstale for antirasismen. Men jeg tror dessverre at det er sånn det må være. Særlig nå som motstanderne er mange og kritikken er hard. Så la oss hoppe inn i det:

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS