Ikke god nok og for god

Man kommer seg ikke unna rasismen bare fordi man er vellykket.

Publisert Sist oppdatert

Som en etnisk norsk mann fortalte min norsk-pakistanske ingeniør-venninne da hun ble leder for en teknisk avdeling i et større norsk selskap: «Jeg kan ikke fatte og begripe at vi som ansatte deres foreldre som vaskehjelper, plutselig noen år senere skal få barna til disse vaskehjelpene som våre sjefer.» Mørkhudet, muslim, kvinne og ung. Klart det blir bråk av slikt. De stakkars trengende er plutselig blitt ressurssterke. Hva nå?

Den moderne formen for rasisme bruker ikke nødvendigvis ord som «pakkis» eller «neger». Den er normalt erstattet av en prosedyremessig, ofte subtil, offentlig diskusjon hvor skillet mellom majoritetsbefolkningen og etniske minoriteter understrekes med en tydelig annerledeshet. Denne diskursen, som de siste årene har tatt større plass i norsk samfunnsdebatt, er med på å skape et større skille mellom etniske nordmenn og personer med minoritetsbakgrunn.

En innvandrings- og integreringsdebatt som til stadighet fremhever forskjellene mellom oss og dem, bidrar til en søken etter det opprinnelig norske – alt var så mye bedre før – i stedet for å fokusere på den nye realiteten, som er et mangfoldig samfunn bestående av nordmenn med ulike hudfarger.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her