NRK bidrar til polarisering 

NRK sier de ikke tok klager mot “jødesvin”-sketsjen på alvor fordi de mente de som klaget var høyreekstreme. Det er oppsiktsvekkende. 

Publisert   Sist oppdatert

NRK har fått flengende kritikk i sommer etter at de publiserte en Satiriks-video med det mange mener er antisemittisk innhold. 

Videoklippet viser en ortodoks jøde som spiller scrabble mot en motstander som ikke tør å legge frem ordet «Jødesvin». Det til tross for at ordet ville gitt ham nok poeng til å vinne over den nedlatende og hoverende jøden. 

Klippet ble først delt på Facebook med teksten «Tagg en jøde». 

Ved siden av bred offentlig fordømmelse resulterte stuntet i nærmere 400 klager til Kringkastingsrådet og én PFU-klage. Saken har også blitt omtalt i internasjonal presse, blant annet i Times of Israel og The Algemeiner. 

Les også:

 

– Klager fra ytre høyre

NRK har nå beklaget publiseringen.  Likevel tok det ti dager før videoen ble slettet. 

Overfor Aftenposten begrunnet fungerende kringkastingssjef og etikkredaktør Per Arne Kalbakk det med at mange av klagene kom fra det han oppfattet som «…rasistiske og mer eller mindre høyreekstreme krefter». 

Og videre at han oppfattet at disse brukte saken – og klagen – til å «...fremme sine formål».

– Det tok litt tid for oss å trenge inn til kjernen av hva som faktisk var problemet. Nå ser vi at vi brukte et ord flere kan oppfatte som sårende, var hans forklaring overfor Aftenposten.

At ingen synes å ha reagert på denne forklaringen er oppsiktsvekkende. For dette er en naturlig utledning av utsagnet:

For det første sier NRKs etikkredaktør samtidig at NRK ilegger innsendte klager tyngde ut ifra hva de oppfatter at klagerens politiske ståsted er. 

For det andre tyder utsagnet på at NRK assosierer det å ta jøder i forsvar mot antisemittisme med en nasjonalistisk eller antimuslimsk agenda. Og at anklager om antisemittisme ofte derfor må tas med en klype salt. 

Jeg har riktignok ikke forutsetning for å vite hva i de innsendte klagene var som fikk bjellene til å ringe for Kalbakk.

Kalbakk må gjerne gi eksempler på innhold han mener diskvalifiserer en slik klage.

Det sitter likevel langt inne å tro at klager til Kringkastingsrådet inneholder lange utlegninger om avsenderens politiske ståsted utover den spesifikke saken som innklages. Særlig siden formatet på en elektronisk klage er på maksimum 2500 tegn.  

Kalbakk er dessuten NRKs seere skyldig en forklaring på nøyaktig hvor på den politiske skalaen han mener grensen går for at en person skal anses som en legitim deltaker i den offentlige samtalen. 

Identitetspolitikk 

Sannheten er at det er vanskelig å skjønne annet enn at saken stinker av identitetspolitikk. Og at selve rikskringkasteren, ironisk nok, slik bidrar til økt polarisering i en tid der dette nettopp er den største utfordringen samfunnet står overfor. 

Identitetspolitikken har sitt utspring fra amerikanske universitetsmiljøer. Hensikten var i utgangspunktet å utfordre hvem som tradisjonelt har hatt definisjonsmakt i samfunnet. Bi-effekten er at gruppetilhørighet basert på premisser definerer seg ut ifra motstand mot andre grupper, har blitt viktigere.

Godt hjulpet av internett og algoritmer på nettet har gruppetenkningen samtidig gjort at identitetspolitikken også har blitt en kilde til polarisering og splittelse som etterhvert utover 2000-tallet har blitt vanlig i så og si alle vestlige samfunn.  

Ikke noe nytt 

Polarisering i seg selv er i og for seg ikke nytt. Det nye er at stadig mer har blitt inkludert i en stadig større sekk av identitetsmarkører. Og det er nettopp denne fellen NRK går i, i sin håndtering av «jødesvin»-sketsjen.

Dette er trolig forklaringen: Israel/Palestina var lenge trolig blant de mest polariserende sakene i Norge. Engasjement for en av partene var likså mye en (innenriks)politisk identitetsmarkør som noe annet, der støtte til Palestina gjerne har samsvart med politisk tilhørighet på venstresiden og støtte til en liberal innvandrings- og asylpolitikk og flerkultur.

Israel (les «jødestaten») har på sin side etterhvert gått fra å være en hjertesak for kristenfolket, til i økende grad blitt assosiert med en uapologetisk etnisk basert nasjonalisme, og en hard hånd mot islamistisk terror og krig mot muslimske land.  

Deler av den nasjonalistiske høyresiden i Europa har dessuten trykket motstand mot antisemittisme til hjertet, etterhvert som at denne i økt grad har kommet fra innvandret muslimsk hold og delvis også fra en stadig mer Israel-kritisk venstreside. 

NRKs store problem

Og nettopp her kommer NRKs store problem inn, i forbindelse med «jødesvin»-sketsjen. 

Jeg tror de aller fleste med et minimum av historisk kunnskap vil kunne se det grenseoverskridende i måten den ortodokse jøden fremstilles på i sketsjen.

Det har i stor grad vært konsensus i Norge om at det er umusikalsk å ta i bruk stereotypier som førte til det verste folkemordet i nyere tid i Europa. Jeg kan ikke huske at NRK noen gang tidligere har trukket på tradisjonelle antisemittiske forestillinger på tilsvarende banalt vis.  

Glipper og feil kan skje, ikke minst særlig midt i fellesferien med vikarer i alle nivåer i organisasjonen. Det er likevel vanskelig for meg å forstå at noen i NRKs ledelse vil motsette seg denne beskrivelsen. 

Slik sett er det også vanskelig å se mangelen på selvkritikk som særlig annet enn trass. Jeg tror ikke vi har kommet dit hen at dette er i trass mot de historiske arrene som fortsatt definerer Europa etter Holocaust. 

En alternativ forklaring er dermed at det er trass mot klagerne – de uspesifiserte «rasistiske og mer eller mindre høyreekstreme» kreftene, som maser og gnåler om antisemitisme. Det setter i så fall NRKs forklaring om hvorfor klagene ikke ble tatt på alvor i et ekstremt dårlig lys. Kalbakk skylder publikum en forklaring.