Nyhet

– Antisemittismen er blitt mainstream

Labour er splittet mellom dem som er bekymret for jødehatet i partiet og de som mener antisemittisme-anklagene er en del av et plott for å svekke Corbyn.

Bilde: Wikipedia

Britiske jøder er i ferd med å miste tilliten til Labour.

– Jeg er genuint bekymret for at antisemittisme er blitt mainstream, sier Henry Lovat på telefon fra Glasgow.

Lovat har tidligere jobbet som jurist for den britiske ekvivalenten til Regjeringsadvokaten. Samtidig var han medlem i en organisasjon for jødiske Labour-medlemmer. Nå bor han altså i Skottland, hvor han er Lord Kelvin/Adam Smith-fellow ved Glasgow University, et prestisjetungt program opprettet i 2006 for å tiltrekke seg ledere på ulike fagfelt.

Det Lovat sikter til, er antisemittismen som den siste tiden har kommet til overflaten i britiske Labour – og som førte til at jødiske Luciana Berger, representant for Labour i parlamentet, valgte å trekke seg fra partiet i forrige uke.

Berger, som representerer Labour for Liverpool, har vært utsatt for massiv hets i sosiale medier for sin jødiske bakgrunn. Under pressekonferansen der hun og åtte andre Labour-kollegaer kunngjorde bruddet med partiet, var talen klar:

– Labour har blitt et kvalmende og institusjonalisert rasistisk og antisemittisk parti, sa Berger der.

Vokser

Hva har skjedd i Labour som kunne føre til en så dyp og åpen splid om antisemittisme?

Henry Lovat er bekymret for utviklingen i Labour.

– Siden 70-tallet har en liten gren av partiet vært tilknyttet miljøer der kritikk av Israel grenser mot antisemittisme, understreker Lovat.

– Men det som har skjedd de siste årene, er at disse strømningene har gått fra å være i en marginalisert fraksjon til å tilsynelatende bli godtatt høyt opp i partiets rekker.

Corbyn, som selv har stått nær denne grenen i partiet, har nølt lenge med å suspendere og irettesette flere gamle politiske allierte, noe som har vakt stor fortvilelse hos mange partifeller. Siden Corbyn ble leder er 673 varsler undersøkt, og 12 personer er blitt suspendert. I tillegg ligger det ifølge britiske aviser et 50-talls uløste saker på partilederens bord.

Kontrovers om definisjon

En av de mest kjente episodene er fra 2016, da parlamentariker Nassin Shah ble suspendert for å ha uttalt at hele den jødiske befolkningen i Israel burde flyttes til USA. Etterpå bestemte styringskomiteen i Labour seg for å innføre International Holocaust Remembrance Alliances sine foreslåtte vedtekter som definerer antisemittisme.

Det ble imidlertid stor diskusjon internt i partiet om hvor mange av vedtektene som skulle innføres. En av de mest kontroversielle var vedtekten som sier at det er antisemittisk «å nekte det jødiske folk retten til selvbestemmelse ved å hevde at eksistensen av en israelsk stat er et rasistisk prosjekt».

Corbyn kjempet hardt for å få inn endringer som sikret at kritikk av Israel fremdeles skulle være legitimt. Diskusjonen endte med at partiet likevel innførte alle de 11 foreslåtte statuttene i sin opprinnelige form.

Nye episoder

Retningslinjene skulle hjelpe partiapparatet med å disiplinere varslene om antisemittisme, men episodene har ikke tatt slutt – tvert imot. Én kontroversiell episode er helt fersk: Parlamentarikeren Chris Williamson (North Derby) sa nylig at han mente partiet hadde vært «for apologetisk» overfor det jødiske miljøet.

Williamson var allerede under etterforskning for å ha latt det suspenderte Labour-medlemmet og Palestina-aktivisten Jackie Walker – suspendert for å ha hevdet at jødene «sto bak» finansieringen av slavehandelen – låne et møterom i parlamentet.

Corbyn suspenderte imidlertid ikke Williamson før sist onsdag, mange dager senere, etter hardt press fra blant annet nestleder Tom Watson.

Brexit, anti-imperialisme og anti-kapitalisme

Henry Lovat beskriver den pågående konflikten i Labour som giftig, men mener man bør se den i sammenheng med hele Brexit-æraen:

Corbyn appellerer til mange av de samme velgerne som stemte på Brexit, mange av dem som har tapt på globaliseringen. Budskapet hans, en offensiv stat som skal ta vare på de svakeste, er koblet til en ideologisk anti-kapitalisme og anti-imperialisme som tradisjonelt har Israel som en av sine verste fiender.

Derfra er veien kort til et resonnement som sier at «alle jøder» – uansett hvor de bor i verden – deler skylden for Israels status som kolonimakt.

Lovat forklarer hvordan konspirasjonene utvikler seg:

– Det starter med en kritikk av Israels politikk, som er helt legitim. Det er ikke antisemittisme å kritisere Israel. Men derfra beveger det seg til ideen om en mektig Israel-lobby, og videre til å hevde at britiske jøder egentlig er mer lojale mot Israel enn sitt hjemland. Så kommer konspirasjonene om at jødiske kapitalister kontrollerer samfunnet.

Netthat

– Problemet er at mens dette tidligere var et lite og sært fenomen, er det nå direkte koblet til et politisk syn som fenger mange mennesker. Dermed åpnes det for mer oppmerksomhet rundt de usanne konspirasjonene og løgnene som deles på nett, mener Lovat.

Vi kjenner det som et generelt fenomen i vår medieverden: Perifere, men provoserende, utsagn får mye oppmerksomhet – de genererer klikk, de deles, de snakkes om – vi må alle forholde oss til dem. Og plutselig er de i en viss forstand mainstream, og med på å sette agendaen:

– Man kan sammenligne fenomenet med oppmerksomheten rundt Brexit-kampanjens løfter om at Storbritannias bidrag til EU-budsjettet skulle gå direkte til sykehus, sier Lovat.

En rask titt på Facebook-siden til den nevnte Palestina-aktivisten Jackie Walker demonstrerer Lovats poeng. Følgende er et utvalg av kommentarene som er postet den siste – i skrivende stund – timen:

«Those in the Labour friends of Israel as well as the Zionist controlled media are systematically doing everything they can to scupper Jeremy Corbyn. The problem is, too few in the Labour party have the courage to address the cursed Zionist plague we have in our midst.»

«Zionist fascism is causing havoc everywhere.»

«All this vindictive spin in the relentless MSM is having the desired effect and turning people away from Labour.»

Minerva spør Henry Lovat om jødiske velgere ikke føler seg hjemme i Labour lenger.

– Mitt personlige inntrykk er at svaret på det spørsmålet er «nei» – Labour sliter med å bevare tilliten i de jødiske miljøene som helhet, selv om det selvfølgelig finnes unntak, sier Lovat.

Norge

Deler av ytre venstres kritikk av Israel har grenset til antisemittisme også her i Norge, mener Ervin Kohn, som er forstander i Det mosaiske trossamfunnet og 2. nestleder i Antirasistisk senter.

Ervin Kohn mener det store fokuset på antisemittisme i Storbritannia gir grunn til optimisme.

– Bare tenk på at Israel er det eneste landet som får paroler mot seg i 1. maitog. Det har vært greit å kritisere Israel på en måte som man aldri ville gjort med andre land.

Kohn påpeker at mens disse holdningene ytterst på venstresiden har vært der siden 70-tallet, gir utviklingen i Storbritannia i det siste en grunn til å være mer optimistisk:

– At det blir så mye fokus på disse problemstillingene i Storbritannia nå, er bra. Folk godtar det ikke og gjør opprør.

– Du er ikke bekymret for at disse holdningene blir «mainstream» i den politiske debatten?

– Det er mye bedre å få det frem i lyset enn at man ikke snakker om det.

Spliden med Corbyns tilhengere

Både Lovat og Kohn understreker at det ikke er Corbyns egne holdninger som er det største problemet, men at han har latt utviklingen skje:

Partilederen har beklaget overfor jødiske velgere og sier at Labour har nulltoleranse for antisemittisme, men det er «too little too late».

Nå står spliden i Labour mellom to fløyer. Den ene fløyen mener antisemittisme-anklagene er en del av et plott for å svekke Corbyn, og at den negative pressedekningen om ham er et resultat av dette «nyliberale» plottet fra høyresiden i partiet – de som ønsker seg et Labour som ligner mer på slik det var under Tony Blair. 

Lovat mener denne utviklingen er ekstra bekymringsfull:

– Den bagatelliserer antisemittismen og gjør det lettere å unnskylde det som blir sagt.

I verste fall blir dette synet en ny omdreining i  antisemittiske forestillinger, der plottet for å svekke Corbyn drives frem nettopp av mektige jøder, slik en fremstående Corbyn-supporter antydet. I Norge har vi ikke sett denne type påstander, men Ervin Kohn ser likevel problemer i måten saken fremstilles på i den kanskje mest Corbyn-vennlige avisen i Norge, Klassekampen. Særlig kritiserer han avisen for å ha fokusert på antisemittisme på venstresiden som en politisk kampanje i sin dekning.  

– Klassekampen fremstiller det som om jødehatanklagene er Labours problem. Det er ikke anklagene som er problemet, men jødehatet, sier Kohn.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden