Kommentar

Åpne grenser

Det er ikke mange flere som vil gi adgang til Norge for EØS-borgere enn andre, selv om de har en slik adgang i dag.

Bilde: Pixabay

Fafo-undersøkelse viser at mer enn halvparten av Rødts og SVs velgere vil gi opphold i Norge til alle som flykter fra krig. Det kunne blitt folksomt.

Fafos store spørreundersøkelse om synet på diskriminering og ekskludering av etniske minoriteter, offentliggjort på mandag, har fått stor oppmerksomhet, mest omkring spørsmålet om hvorvidt noen raser er smartere enn andre. (Se Kjetil Rolness kritikk av spørsmålsstillingen i Aftenposten, og Nils August Andresens drøfting av raseforskjeller og IQ her).

Som en som ofte skriver om nordmenns syn på innvandring, fant jeg spørsmålet om dette av særlig interesse.

IPSOS stilte våren 2018 på vegne av Fafo spørsmål om holdningen til at ulike kategorier innvandrere skal få bosette seg i Norge. Svarene fra drøye 4400 respondenter er gjengitt i figuren. Nei-andelen er utelatt der, men det er altså de som mangler i figuren for å nå 100 prosent. Fafo har velvilligst gitt meg innsyn i hvordan svarene fordeler seg på ulike grupper.

EØS gis liten betydning

Det kanskje mest påfallende i svarene er at andelen som mener at alle EØS-borgere skal få opphold – en rett de i dag har, og som er helt sentral del av EØS-avtalen, ikke er særlig mye større enn andelen som mener at alle arbeidssøkere fra andre land skal få opphold – 41 mot 32 prosent. En grunn kan være at mange ikke er klar over at EØS-borgere faktisk har denne retten.

Senterpartiet har markert seg som skeptikere til EØS-innvandring, og velgerne deres befinner seg også der. Bare en tredel av partiets velgere sier at alle skal få opphold, marginalt flere enn i Frp, der det er 29 prosent som sier dette.

For arbeidskraft utenfor EØS er det i dag vanskelig å få komme for å jobbe, noe som kan samsvare med de 53 prosent som mener at et begrenset antall skal få opphold.

Hva respondentene legger i «begrenset antall» kan være så mangt. For mange vil jeg anta at det dreier seg om et lite antall. Ellers er det vanskelig å forklare at bare syv prosent svarer plent nei på at de utenfra EØS skal kunne ta seg arbeid i Norge. Vi vet fra andre undersøkelser at langt flere enn dette er negative til økt innvandring til landet, selv om holdningene er blitt noe mer liberale over tid.

I fjorårets integreringsbarometer for IMDI, tatt opp høsten 2017, var det for eksempel 14 prosent som svarte at vi ikke bør slippe inn flere innvandrere til Norge, mens 9 prosent ville slippe inn vesentlig flere.

De røde åpner opp

Svaralternativene betyr også at undersøkelsen ikke gir noen indikasjon på hvor mange politiske flyktninger Norge bør ta imot, men vi kan slå fast at en absolutt bom for flere flyktninger, slik noen i Frp går inn for, har beskjeden støtte – bare 8 prosent sier stopp til alle politiske flyktninger, 6 prosent til dem som flykter fra krig. Selv blant Frps velgere er andelen bare 22 og 18 prosent.

I den andre ytterkanten svarer 31 og 27 prosent at alle som søker innenfor disse to kategoriene skal få opphold. Dersom dette gjennomføres, vil Norge bli et svært attraktivt land å komme seg til.

Her er det på sin plass å nevne at de som stemmer Rødt og SV er betydelig overrepresentert i denne undersøkelsen, med til sammen 18 prosent av respondentene. Det betyr at liberale holdninger til innvandring overvurderes. Et flertall i disse to partiene vil si ja til alle som søker opphold fordi de mener seg politisk forfulgt (over 60 prosent), eller flykter fra krig. (Frp, AP, Høyre og SP er underrepresentert med omkring 2-3 prosentpoeng hver).

Fattigdom er ikke nok

Ikke overraskende er det minst oppslutning om å gi opphold til de som flykter fra fattigdom. Bare her er det flere som sier plent nei – 23 prosent, enn de 15 prosentene som sier ja til alle. Mer enn en av fire av SVs og Rødts velgere sier ja også til disse, noe som vel må innebære fullstendig fri innvandring.

Også her et det et flertall som svarer det vage «et begrenset antall». Dagens praksis er at svært få i denne gruppen får opphold, på humanitært grunnlag.

Ser vi på andre karakteristika ved respondentene enn partitilhørighet, ser vi et velkjent mønster. De med høyere utdanning har mer liberale holdninger til innvandring, og det samme gjelder dem som bor i byene og har høyere inntekt. De under 34 år er noe mer liberale, bortsett fra til EØS-arbeidskraft. Kanskje kan det hende at en del unge føler en kamp om jobbene fra svensker og polakker.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden