Politikk

Arbeid = Integrering

Bilde: CC BY 2.0

I motsetning til sine danske kolleger mener Jan Tore Sanner at Norge har lykkes med mye i integreringspolitikken.

Å se Stovnertårnet innbyr til undring. Er det en berg-og-dal-bane? Eller kan rørene som bukter seg minne om noe fra Willy Wonkas sjokoladefabrikk? Konstruksjonen heter tårn og har et tårns egenskaper, men uten navnet kan fantasien bestemme.

Slik beskrives Stovnertårnet, et av Oslo kommune og statens siste integreringstiltak i Groruddalen i Oslo. Byggingen av tårnet har kostet 25 millioner kroner, og er finansiert gjennom den såkalte Groruddalssatsningen som til sammen har kanalisert over 1,5 milliarder kroner til ulike integrerings- og områdeløft for tre av Oslos mer belastede bydeler.

Hvorvidt byggingen av tårnet vil resultere i bedre integrering er likevel et åpent spørsmål. Det er ikke lett å måle hvilke tiltak som fungerer å hva som ikke gjør det. En som likevel forsøker er Kunnskap- og Integrerings-minister Jan Tore Sanner. Han har nylig lagt frem regjeringens nye integreringsstrategi som inneholder 57 nye integreringstiltak innenfor utdanning, arbeid, hverdagsintegrering og retten til å leve et fritt liv i Norge.

Vi bestemmer oss for å slå av en prat med statsråden for å høre litt om hva som skal til for å lykkes med integreringen.

Hvordan ser suksess ut i integreringspolitikken?

– Litt enkelt sagt: Ut i jobb og inn i samfunnet. Målet er at flest mulig kommer ut i arbeid og blir en del av små og store fellesskap. De aller fleste som kommer til Norge ønsker å delta og bidra, men utfordringene er at mange av dem har lite utdanning, samtidig som de skal ut i et arbeidsliv som krever mye formell kompetanse.

– Da de første ikke-vestlige innvandrerne kom til Norge, gikk de rett inn i arbeidsmarkedet. Pakistanerne for eksempel tok arbeid på spikerfabrikken. Hva er gått galt siden den gang?

Arbeidslivet og samfunnet har endret seg. Arbeidslivet i dag stiller helt andre krav til kompetanse. Har du ikke rett kompetanse så er du sist inn og først ut. Og når vi ser på de innvandrerne som kom i 2015 og 2016 så har 7 av 10 kun grunnskole eller mindre. Da stiller du veldig svakt. Så vi må tenke helt annerledes i dag enn den gangen. Derfor er språk og utdanning vårt viktigste verktøy for å lykkes.

Sanner legger også til at han heller ikke kjenner seg igjen i Minervas svartmalende premiss for spørsmålet om at noe har gått galt.

Vi skal hverken skjønnmale eller svartmale integreringspolitikken. I motsetning til mine danske kolleger, som jeg ofte hører si at de mislykkes både med første og andre generasjon, ser vi at vi har fått til mye. Andre generasjon i Norge gjør en imponerende sosial reise. Vi ser at arbeidsdeltagelsen er radikalt mye høyere i andre generasjon enn førstegenerasjon. Blant pakistanske kvinner har den økt fra 26 prosent til 79 prosent. Blant afrikanske menn ser vi også en sterk vekst i tilknytning til arbeidslivet fra en generasjon til den neste.

Dette får Minerva til å lure på om det er fornuftig å ta tak i absolutt alt som ikke går bra. Vi bestemmer oss for å høre med Sanner om hvorvidt han mener det er hensiktsmessige å integrere absolutt alle første generasjonsinnvandrere, om det er så vanskelig med dagens kompetansekrav.

Jeg mener ja, repliserer Sanner raskt.

Dette handler ikke bare om å komme i jobb, men også å kunne delta i små og store fellesskap, som å ta del i barnas utdanningsløp eller i dugnad eller styret i borettslaget. På samme måte som at ikke alle nordmenn er i arbeid vil det også være noen innvandrere som ikke er det, men man bør likevel lære seg norsk.

– Er det hensiktsmessig å bruke ressurser selv på en 70 år gammel førstegenerasjons innvandrer?

Det er klart at det blant dem som kommer til Norge, vil være svært forskjellig hvilke forutsetninger de har for å delta i arbeidslivet, men for samtlige av dem har det en verdi å beherske norsk.

– Når vil du si at man er blitt integrert, finnes det et knekkpunkt der du kan si at noen er integrert, mens andre ikke er det?

– Nei, jeg tror ikke det er mulig å kategorisere så eksplisitt. I strategien har vi i stedet tatt utgangspunkt i de problemene vi ser vi kan gjøre noe med. Her vil jeg særlige peke på to grupper vi vil gjøre mer for å hjelpe: Ungdom med kort botid som har problemer med overgangen til videregående skole og mødre med lav yrkesdeltagelse, samtidig som vi vil stille tydeligere krav..

– Hva tenker du om ungdom med innvandrerbakgrunn som behersker perfekt norsk og som har en god utdannelse, men som i stedet benytter disse evnene til å drifte organisasjoner som IslamNet. Er de integrerte?

Sanner tar en betydelig pause før han svarer.

– Jeg mener vi skal stille krav til alle som bor i Norge om at de skal delta i vårt samfunn på en god måte. Derfor skal verdier som likeverd og likestilling, demokrati og ytringsfrihet gjelde alle. Noen driver nettsteder som er svært uvanlige i norsk sammenheng. Men det finnes ytterliggående nettsteder på den andre siden av debatten også, som driftes av nordmenn. Alle må følge norsk lov. Så mitt hovedpoeng når jeg snakker om integrering, er at du skal kunne beherske norsk, komme i arbeid og betale din skatt.

– Så du mener at alle som er i stand til å ta en jobb og gjør det er integrert?

– Ja, vi kan ikke fra et departement finstyre hvilke aktiviteter folk holder på med. Men norsk lov må respekteres, og vi vektlegger norske verdier som en del av opplæringen for flyktninger. Det vi skal bidra med er at folk får en utdanning og kommer inn i arbeidslivet.

– Hva er den største forskjellen på borgerlig og sosialistisk integreringspolitikk?

– Den viktigste forskjellen er at vi stiller tydeligere krav, og vektlegger utdanning sterkere. Dessuten mener jeg at det i borgerlig politikk ligger en større aksept for mangfold.

Hva konkret innenfor mangfold er det borgerlig side har aksept for, som sosialistisk side ikke har?

– Da Jo Benkow begrunnet sitt partivalg, sa han at Høyre «er det partiet som best sikrer meg retten til å være annerledes». Det sa han med sin jødiske bakgrunn. I tillegg så er det slik for meg som Høyrepolitiker at respekten for enkeltmenneske og aksepten av at vi er forskjellige viktig.

Kan denne aksepten for ulikhet også slå ut i en aksept for at ikke alle ønsker å delta i arbeidslivet. Dersom en innvandret mor velger å være hjemme med barn egne fremfor å sende dem i barnehage, er det OK?

– Det er viktig at man kommer i arbeid av to grunner. Den første er av hensyn til den økonomiske bærekraften. Skal velferdsstaten være bærekraftig må flest mulig være i arbeid. I tillegg berører dette den sosiale bærekraften. Norge er bygget på tillit og samhold. Dersom vi har en gruppe som står utenfor undergraves dette.

Men er det virkelig sant at den økonomiske bærekraften styrkes ved å inkludere absolutt alle i arbeidsstyrken? En barnehageplass for barn inntil to år utløser 219 400 kroner i årlig statstilskudd. For barn mellom tre og seks er tilskuddet på 105 700 kroner. En mor med to barn i barnehagealder skal med andre ord ha ganske høy lønn før det er mer økonomisk rasjonelt at staten overtar jobben med barnepass.

Er det ikke mye billigere for staten om folk passer på barna sine selv?

– Det er jeg helt uenig i, svarer Sanner.

Sanner utdyper med at vi vet at barnehage er veldig bra for barna. Og at en ny evaluering viser at de barna som har gått i barnehage, gjør det bedre på skolen enn de som ikke har det. Undersøkelsen har sett på barn som har hatt gratis kjernetid i barnehage fra utvalgte bydeler. De som har hatt gratis kjernetid gjør det bedre på nasjonale prøver på 5. trinn enn tidligere årskull fra samme bydeler som ikke hadde tilgang på gratis kjernetid.

– Skal vi lykkes med integreringspolitikken, er vi helt avhengig av at barna går i barnehage. Kostnaden for samfunnet på lengre sikt er langt større om barna ikke går i barnehage, enn om de gjør det.

Vår tilmålte tid med Sanner nærmer seg slutten, men på tampen vil vi gjerne fyre av et spørsmålssett til.

Hvor viktig er innvandringspolitikken for å lykkes med integreringspolitikken?

Det henger selvfølgelig sammen. Dersom man har fri innvandring, er det mye vanskeligere å lykkes med god integrering, fordi det tar tid å lykkes med integreringen. Dersom innvandrerandelen i enkelte byer blir for høy, blir det vanskelig å få til god integrering. Derfor er vi i integreringsstrategien opptatt av å få til mer spredt bosetning og prioritere kommuner som lykkes godt med introduksjonsprogrammet.

Er norsk innvandringspolitikk i dag ansvarlig?

– Ja

Har den noen gang vært uansvarlig?

– Nei, men dette er også situasjonsbestemt. Når vi har en internasjonal krise, må Norge også bidra med sitt, selv om dette kan medføre noen utfordringer.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden