Arbeiderpartiets ruspolitiske slumring

Ruspolitikk har store konsekvenser for mange utsatte grupper. Derfor er det trist at Arbeiderpartiet er i ferd med å sakke akterut.

Publisert Sist oppdatert

Øystein Schjetne skrev i Dagbladet i sommer at det er «få politikkområder [som] vil være så avgjørende for livskvaliteten i Norge de kommende tiårene» som ruspolitikken. Selv om det vel avhenger av øynene som ser, er det åpenbart at ruspolitikk har store og til dels dramatiske konsekvenser for menneskene som rammes eller hjelpes av den.

Med unntak av KrF og FrP har de fleste av partiene tatt i bruk lærdom fra den siste tidens forskning i utformingen av sin ruspolitikk. For de to store partiene, Arbeiderpartiet og Høyre, står striden mellom nedkriminalisering og avkriminalisering, begge med inspirasjon fra Portugal-modellen. Best her er nok Høyre, som går inn for å trekke samfunnets reaksjoner mot personlig bruk og besittelse av illegale rusmidler helt ut av strafferetten.

De siste årene har hele det politiske miljøet tatt viktige steg mot en ruspolitisk fremtid med mer trygghet for brukere og hjelp til de trengende. Det er tverrpolitisk enighet om at vi må slutte å straffeforfølge mennesker med rusrelaterte problemer.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS