Det norske dagligvaremarkedet lider av mangel på konkurranse

En velfungerende markedsøkonomi forutsetter effektiv konkurranse og fri prisdannelse. Uten konkurranse finnes heller ingen frie forbrukervalg. Derfor er det en viktig politisk oppgave å sikre at betingelsene for virksom konkurranse er til stede — spesielt på områder som betyr mye for oss alle som forbrukere.

Dagligvaremarkedet er et slikt område, men nettopp her har politikken sviktet: utallige utredninger og kritiske vurderinger fra Konkurransetilsynet ser ikke ut til å ha gjort særlig inntrykk i det politiske miljøet. Inntil nylig. I kjølvannet av rapporten om konsentrasjon i matmarkedet, utarbeidet av Oslo Economics i september 2017 på oppdrag fra Næringsdepartementet, har talspersoner i Høyre og Ap nemlig gitt tegn til at noe må gjøres.

Ved et kritisk punkt    

Maktkonsentrasjonen i det norske dagligvaremarkedet har fått lov til å utvikle seg svært langt: Tre store kjedeaktører stod i 2016 for 96 prosent av all dagligvareomsetning. Disse kjedene er videre vertikalt integrerte, slik at de også dominerer distribusjonssystemene.

Aller først i verdikjeden finner vi en leverandørindustri som er skjermet fra utenlandsk konkurranse gjennom høye tollsatser og et problematisk landbrukspolitisk reguleringsregime. I hele 58 dagligvarekategorier har vi nå en situasjon hvor én dominerende produsent har over 60 prosent markedsandel. Vi er kommet til et kritisk punkt.