Politikk trumfer forskning

Fersk norsk forskning bekrefter det vi allerede vet: At flere lærere ikke gir vesentlig bedre skoleresultater. Det hindrer ikke politikerne i å pøse på med penger til slike tiltak.

Publisert Sist oppdatert

Høsten 2012 bevilget Stortinget 1,5 milliarder kroner fordelt over fire år til 600 nye lærerstillinger på ungdomstrinnet. Ekstraressursene gikk til skoler som tilfredsstilte to kriterier – at gruppestørrelsen var høy, over 20 elever, og at skolene gjorde det dårligere enn gjennomsnittet, regnet i oppnådde grunnskolepoeng.

I går ble en foreløpig evaluering, foretatt av forskere ved Statistisk Sentralbyrå og Frisch-senteret publisert av SSB (Kirkebøen, Kotsadam, Raaum). Avgangskullet i 2016 er det eneste som har hatt ekstra ressurser gjennom hele ungdomsskolen, og det er derfor disse som undersøkes her.

Forskerne har først sammenlignet utviklingen i eksamenskarakterene i skriftlige fag ved skoler som så vidt ikke kvalifiserte for tiltaket med de som så vidt kvalifiserte. På den måten sammenligner man skoler som er temmelig like. Men de har også sammenlignet alle tiltaksskolene med alle andre skoler, og trukket inn nasjonale prøver.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her