Høyre bør følge APs pensjonsforslag

VG skriver at Arbeiderpartiet vil gi mer til pensjonistene. Jeg tror effekten er motsatt, og støtter derfor forslaget.

Publisert Sist oppdatert

VG skriver i dag om nye pensjonsprinsipper fra Arbeiderpartiet. Forslaget er ikke formelt fremlagt, men ”etter det VG erfarer” vil partiet ha en annen modell for reguleringen av Folketrygdens løpende pensjoner. I dag er det slik at de justeres med reallønnsutviklingen, minus 0,75 prosent. Arbeiderpartiet vil at de isteden skal reguleres med et gjennomsnitt av prisstigning og reallønnsutvikling, eller sagt på en annen måte: Pensjonistene får halvparten av arbeidstakeres reallønnsutvikling, og halvparten av nedgangen i dårlige år.

Dagens ordning, som er en del av den brede Pensjonsreformen, har vist seg lite robust i dårlige tider, særlig fordi Frp, som ikke støttet reformen, har presset frem tillegg fra sin flanke, og KrF har presset frem tillegg fra sin side. Høyre har ikke maktet å stå imot.

Derfor har man formelt sett holdt seg til 0,75 prosent-regelen, men gitt ekstraordinære tillegg utenom reguleringen – i form av 8000 kroner ekstra til alle pensjonistpar og enslige pensjonister med minstepensjon eller lav tilleggpensjon og en ekstraordinær skattelettelse i Revidert Nasjonalbudsjett for 2017 for å fange opp også de som ikke kom inn under de andre tilleggene. Resultatet er at et flertall av pensjonistene kommer bedre ut i 2016-17 enn arbeidstakerne.

Arbeiderpartiet føler også presset for å gi mer, både fra SV og fra Pensjonist-forbundets leder Jan Davidsen. Partiets nye modell imøtekommer dette presset, uten at det i utgangspunktet belaster statens økonomi over tid.

Pensjonistene må også bidra

Dagens fratrekk er godt begrunnet. Over tid gir det pensjonistene økt pensjon, men de må også være med på det spleiselaget som er nødvendig for å sikre velferdsstatens fremtid. At løpende pensjoner øker mindre enn arbeidstakernes lønninger før skatt, må også ses i lys av at pensjonistenes økonomi er god, og uansett blir stadig bedre, på grunn av formue og avkastning utenom Folketrygden, samt at nye pensjonister i gjennomsnitt har høyere opptjente rettigheter i Folketrygden enn dem som går ut av systemet.

Selv har jeg tatt til orde for at pensjonene bare prisjusteres, noe som gir pensjonistene stabil inntekt, men over tid vil spare staten for betydelige summer. Jeg innser at dette ikke er politisk mulig med dagens politikere.

Mer stabil, men ikke høyere pensjon

Arbeiderpartiet har klart å selge dette inn til VG som mer til pensjonistene. Avisen slår til på forsiden med: ”AP frir til pensjonistene: Slik skal dere få mer penger”.

Hvis det var sant, hadde jeg ikke støttet forslaget.

Reallønnen i Norge steg i perioden 1960-2002 med 2 prosent årlig i gjennomsnitt. Økningen var større i begynnelsen av dette årtusenet, men de tre-fire siste årene har vært dårlige (SSBs statistikkbank tabell 09786), slik at snittet for 2002-16 er omkring 1,7 prosentpoeng. Over tid vil pensjonistene tjene på Arbeiderpartiets forslag dersom reallønnsutviklingen er mindre enn 1,5 prosentpoeng. Sagt på en annen måte: Dersom reallønnen fortsetter å stige i samme takt som gjennomsnittet av de siste 60 år, vil pensjonistene tape på dette. Dersom den stiger som den har gjort de siste årene, vil pensjonistene tjene på en slik omlegging.

Men det siste er altså riktig bare dersom dagens regel faktisk er robust og blir fulgt. Det er den ikke – dårlig år gir ekstrabevilgninger. Derfor tror jeg realiteten er motsatt av VGs forside: Slik skal pensjonistene over tid få noe mindre penger enn uten regelendring.

Det kan innvendes at dersom man først endrer en regel én gang, så er det lett å endre den igjen senere. Men 0,75-prosent-regelen har ikke virket så lenge, bare siden 2011. Den har ikke ”satt seg”, noe som kom tydelig frem ved at den så straks den ble utfordret av et par dårlige år, så ble den undergravet. Arbeiderpartiets regel vil være mer robust. Men heller ikke den gir noen garanti for ansvarlig økonomisk politikk. Presset fra stadig mer kravstore eldrelobbyister vil ikke bli svakere med tiden.

En omlegging flytter risiko fra pensjonistene til staten. Det vil være politisk populært, fordi det demper nedgangen for pensjonistene, feilaktig oppfattet som en ”svak gruppe”, i dårlige tider. Problemet oppstår dersom veksten i norsk økonomi, som over tid er ganske nært knyttet til reallønnsutviklingen, skulle bli dårlig i lengre perioder fremover. Da vil staten komme dårligere ut av Arbeiderpartiets pensjonsjustering enn med dagens system, samtidig som statens finanser blir presset av lavere skatteinngang og økning i andre overføringer.

Men det får vi i så fall komme tilbake til. På tross av klagingen for eldrelobbyen, siger realitetene sakte inn, nemlig at pensjonistene har god økonomi.

I dag virker det opplagt at dersom en pensjonsregel skal endres, må det være til fordel for landets rikeste aldersgruppe. Det er forhåpentligvis ikke like opplagt i fremtiden.

I første omgang bør partene bak Pensjonsforliket samle seg om Arbeiderpartiets forslag til endring av justeringsprinsippet.

**

Og for øvrig er det kritikkverdig at VG (Bjørn Haugan og Amalie Frøystad Nærø), skriver en artikkel om pensjonistenes inntektsutvikling uten å nevne, eller regne inn, de ekstraordinære tiltakene de siste to årene. Jeg har tidligere kritisert blant annet Aftenposten for denne unnlatelsen.

Powered by Labrador CMS