Arbeiderpartiets kritikk av profitt bør bekymre moderate velgere

Historisk har det vært slik at Ap har lagt seg til venstre når den radikale venstresiden har styrket seg. Det samme ser vi at skjer i dag, blant annet når Masud Gharahkhani (Ap) argumenterer mot profitt i VG 1. juli. Hvorvidt Aps kamp mot profitt skyldes frykt for velgerflukt til SV og Rødt, eller nye egne tanker om profitt, er usikkert. Ideelt sett bør vi ta partiers standpunkt på ordet. Og i så fall er utvilsomt Ap inne på et mye mer radikalt spor enn før.

Hva er profitt?

Et av hovedargumentene venstresiden bruker er at skattepenger skal gå til velferd – ikke til profitt. Dette uttrykker et ganske misforstått syn på hva profitt er. At politikere ikke bør sløse med offentlige midler er noe også høyresiden er opptatt av, men synet på profitt er mer pragmatisk.  Det er en grunnleggende misforståelse at vår økonomi er delt inn slik at kun privat etterspørsel bør gå til profitt. Også det offentlige kjøper – for våre felles skattepenger – tjenester og varer fra det private. Hadde dette ikke vært mulig hadde vi hatt et helt annet økonomisk system og vår velstand og velferd hadde vært mye lavere. Min tidligere kollega, Anne Siri Koksrud Bekkelund, skriver mer om hva profitt betyr i et Civita-notat: «Profitt er en belønning til den eller de aktørene som klarer å levere bedre og/eller mer kostnadseffektive tjenester enn andre.»