Politikk

Arbeiderpartiets vinglete antiterrorpolitikk

Bilde: Arbeiderpartiet/Flickr, CC BY-ND 2.0)

Partiet har både vært pådrivere og bremsekloss for strengere lovgivning og bedre beredskap.

Kort tid etter 22. juli 2011 ble det debatt om beredskapen i forkant av terrorangrepet. I denne perioden, frem til Stoltenberg-regjeringen gikk av i 2013, kom det flere utspill fra Arbeiderpartiet om skjerpet lovgivning som skulle ramme potensielle rekrutter til terrorgrupper.

Det var før radikale islamister tok over mye av motstanden mot det syriske regimet ledet av Bashar Al-Assad, og etterretningstjenestene i den vestlige verden hadde fortsatt et sterkt fokus på Al-Qaidas treningsleire i grenseområdet mellom Pakistan og Afghanistan samt Jemen.

Ville straffe

I 2012 foreslo blant annet partiets stortingsrepresentant Jan Bøhler forbud mot å reise til eller delta på terrortreningsleire.

Da det høsten samme år ble kjent at muslimer hadde reist fra Norge for å slutte seg til islamistgrupper i Syria, var Bøhler raskt ute og varslet at Arbeiderpartiet ville forby slik reisevirksomhet.

PÅDRIVER: Jan Bøhler. Foto: Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet

I 2013 ble det kjent at den rødgrønne regjeringen vurderte å straffe personer som brukte våpen mot norske styrker etter den såkalte landssvikparagrafen.

I en debatt arrangert av Røde Kors på Universitetet i Oslo før valget i 2013 varslet også daværende statssekretær Pål Lønseth (Arbeiderpartiet) at regjeringen arbeidet med å innføre lovverk som skulle gjøre det straffbart å krige mot norske eller allierte styrker. Et slikt forslag ville blant annet ha rammet alle som lot seg rekruttere til Taliban i Afghanistan. Utspillet fikk såvidt meg bekjent ikke medieomtale. Undertegnede ledet debattmøtet.

De rødgrønne rakk imidlertid aldri å fremme noe vedtak i Stortinget. Lovarbeidet gikk i «arv» til de blåblå, som brukte hele to år på å fremme et revidert forslag til Stortinget.

Protesterte

Etter regjeringsskiftet i 2013 har Arbeiderpartiet imidlertid fremstått mer vinglete.

Da Politiets Fellesforbund i 2014 argumenterte for politibevæpning som et tiltak mot terrortrusselen, var Hadia Tajik blant de som protesterte.

Det var for tidlig å si om allmenn politibevæpning ville ha preventiv effekt mot en terrortrussel, mente hun, og hun argumenterte for at faren for skarpe situasjoner er høyere ved allmenn bevæpning enn når man har våpen lett tilgjengelig i bilen, slik vi har i Norge.

Etterlyste

Men Tajik har også ønsket ytterligere tiltak mot terror: I 2014 etterlyste hun penger til forskning på høyreekstremisme, etter at det hadde kommet frem at det ikke var bevilget noe særskilt til det.

PÅDRIVER: Pål K. Lønseth, tidligere statssekretær (Ap).

Lars Akerhaug

– Erna Solberg har lagt fram både en ny handlingsplan mot voldelig ekstremisme og et blåblått statsbudsjett uten penger til forskning på feltet, sa hun til NRK.

Samme år tok Tajik til orde for sterkere lut mot radikal islamisme på norsk jord.

– Når man ser at disse miljøene har klart å få bredere gjennomslag har de miljøene vært undervurdert, sa Tajik, som på dette tidspunktet ledet Stortingets justiskomité.

Og da det i 2015 ble kjent at mullah Krekar snart ville være en fri mann, kommenterte Hadia Tajik saken slik:
– Når mulla Krekar blir gående fritt i Norge samtidig som landet har en justisminister fra Frp, setter det Frps justispolitikk i et mer realistisk lys enn noen gang tidligere.

I 2015 skrev også daværende storbypolitisk talsmann Jan Bøhler kritisk om regjeringens innsats for å forebygge radikalisering i VG:

«Det er laget bra handlingsplaner, veiledere, konferanser og dialogmøter i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Men de vi må nå beveger seg i lukkede miljøer langt fra konferanse-verdenen. Min bekymring er at tiltakene ikke treffer dem», påpekte stortingsrepresentanten.

Var skeptiske

De siste par årene har Arbeiderpartiet igjen vært mot mange forslag om strengere regler eller flere virkemidler til terrorbekjempelse. Da regjeringen i 2016 ville øke mulighetene for kommunikasjonskontroll for å avverge terror, var blant annet Arbeiderpartiet skeptiske til deler av lovforslaget.

Etter valget i 2013 har Arbeiderpartiet også tidvis kritisert regjeringen for sendrektighet, men samtidig har partiet flere ganger selv vært bremsekloss når de borgerlige har lagt frem forslag de har ment har vært viktige for å trygge borgerne mot en potensiell terrortrussel.

Regjeringen foreslo i 2016 det de kalte en «forsiktig utvidelse» av adgangen til bruk av kommunikasjonskontroll, hemmelig ransaking, romavlytting, kameraovervåking og tvangsmidler i avvergende og forebyggende øyemed. Videre foreslo de et nytt skjult tvangsmiddel, dataavlesing.

I mandatet til Metodekontrollutvalget er metoden definert som «avlesing av opplysninger i et ikke offentlig tilgjengelig informasjonssystem ved hjelp av programmer eller annet utstyr». Begrepet dataavlesing kan være dekkende for en rekke ulike fremgangsmåter for å skaffe tilgang til informasjon som produseres, lagres eller kommuniseres i eller mellom elektroniske informasjonssystemer.

Ap og Senterpartiet var da kritiske til noen aspekter ved lovforslaget, og de argumenterte da blant annet med at de nye tvangsmidlene kunne svekke journalisters kildevern. De ba om, men fikk ikke flertall for en konsekvensutredning av forslagene. Det ville, hvis det ble vedtatt, ville ha ført til at det ville tatt lenger tid å få lovene vedtatt.

Ap og Senterpartiet foreslo også en rekke tillegg til lovverket, noe som ville gjort politiets arbeid mer tidkrevende. Bakgrunnen var frykt for at overvåkingsmateriale skulle havne i gale hender.

Både regjeringen og PST var av den oppfatning at det hastet med et oppdatert lovverk for overvåking, ettersom terrorister og organiserte kriminelles metoder hadde endret seg.

Senterpartiet og Ap ønsket også at regjeringen skulle komme tilbake med forslag om en generell regel ved bruk av skjulte tvangsmidler, der hovedregelen skulle være at politiet ikke tar i bruk metoder som kan avsløre journalisters kilder, og at det skal være få unntak fra regelen.

«Blant unntakene det ville naturlig å vurdere, er for eksempel å avverge et nærstående terrorangrep, etterforskning av deltakelse i terrororganisasjoner eller -handlinger, eller dersom journalisten selv er mistenkt i saken.»

I 2017 var imidlertid Tajik også pådriver for mer og bedre terrorberedskap. Tajik gikk blant annet inn for å bygge et nasjonalt beredskapssenter for politiet, regionale treningssentre for politiet og å utvide helikopter- og båtkapasiteten. Hun kritiserte også regjeringen for sendrektighet i arbeidet med bereskapssenteret.

Var mot domstolskontroll

De siste dagene har det i offentligheten vært full krig om Sylvi Listhaugs utspill på Facebook forrige uke. Selve saken som var utgangspunktet, har imidlertid havnet i skyggen. Og som vanlig er det lite debatt om antiterrorpolitikken mer generelt.

Foranledningen for debatten var at Arbeiderpartiet stemte ned regjeringens forslag om at man skal kunne frata personer som har dobbelt statsborgerskap, sitt norske statsborgerskap i spesielle tilfeller.

Forslaget syntes særlig myntet på å hindre fremmedkrigere med to statsborgerskap å returnere til Norge. Derfor ønsket regjeringen at beslutningen i første instans skulle ligge i hos utøvende makt, ikke domstolene, da det lettere vil åpne opp for at fremmedkrigerne først kommer tilbake til Norge og kan utgjøre en sikkerhetsrisiko her. Vedtaket ville siden kunne ankes til domstolene. Dette var likevel grunnen til at Ap ikke ville gå med på forslaget.

Men det som imidlertid i liten grad har vært framme i debatten, er at Arbeiderpartiet selv var mot domstolkontroll i forkant da regjeringen i 2016 foreslo å frata fremmedkrigere passene sine.

– Nødvendig tiltak

I en artikkel fra 2016 som de siste dagene har blitt delt mye på sosiale medier, sa Hadia Tajik følgende til NRK  om å frata fremmedkrigere passene sine:

– Dette er et nødvendig tiltak. Når det er personer som planlegger å bli fremmedkrigere, og politiet har god grunn til å tro det, så trenger politiet bedre virkemidler for å forhindre det.

På spørsmål om hvorvidt dette ikke burde gå veien om domstolene, svarte hun:

– Så lenge den det gjelder kan klage til rettsvesenet i ettertid, er det ingen grunn til å forsinke politiets arbeid med å legge inn domstolskontroll i forkant av en sånn sak som dette.

Tajik har så langt ikke besvart Minervas spørsmål om hun fortsatt står for dette.

– Uforståelig

Det er selvsagt mer inngripende å frata folk med dobbelt statsborgerskap sitt norske statsborgerskap. Men det er ikke uten videre åpenbart at det er store prinsipielle forskjeller her, og i hvert fall ikke knyttet til hvor i saksforløpet domstolene skal bringes inn.

Minerva har spurt Tajik hvorfor det i 2016 var uproblematisk at Justisdepartementet kunne frata noen pass, og hvorfor det er prinsipielt umulig å behandle statsborgerskap på samme måte. Heller ikke det spørsmålet har Tajik besvart.

Innvandringspolitisk talsperson Jon Helgheim i Fremskrittspartiet mener sitatene fra Tajik viser at Arbeiderpartiet er i villrede om hvordan man skal håndtere terrortrusselen.

– Det gjør det enda mer uforståelig at Ap går så sterkt til angrep på oss i denne saken. Siden de støttet forslaget i 2016, og har signalisert at de ville være strenge, trodde jeg de ville de støttet vårt forslag nå.

Enstemmig vedtatt

Siri Gåsemyr Staalesen er integreringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Hun viser til at Stortinget enstemmig har vedtatt endringer i passloven og ID-kortloven som innebærer at det blir enklere å nekte å utstede eller tilbakekalle pass og ID-kort for personer der det er grunn til å tro at formålet med reisen er å begå terror eller terror-relaterte handlinger, eller å delta i militær virksomhet i væpnet konflikt i utlandet på rettsstridig måte.

– Hvis det i 2016 var uproblematisk at departementet kunne frata norske statsborgere passet, hvorfor er det da så prinsipielt vanskelig å behandle statsborgerskap på samme måte?

– Det å tape statsborgerskapet er mer inngripende enn å miste pass og reisedokumenter, sier Staalesen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden